276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Lenke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Reidar Kaarbø m. fam.jpg|Borghild og Reidar Kaarbø med sin 3-årige sønn Reidar jr.|ca. 1912}} | ||
'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, født [[26.januar]] [[1878]]. Hun var datter av telegrafbestyrer | '''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, født [[26. januar]] [[1878]]. Hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger. | ||
Han må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]], født 1909, som også var ingeniør og ble ansatt som direktør for Bergens Mekaniske Verksteder i 1944. Reidar Kaarbø jr var aktiv i Norges Industriforbund og hadde også aksjer i [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. | |||
[[Fil:Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg|miniatyr|Reidar Kaarbø ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903]] | |||
== Forretningsmann i farens ånd == | |||
Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsakelig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri som i [[1927]] hadde bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad. | |||
Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] kjøpte han [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), ledet til [[1915]]. Agnar Kaarbø var ingeniørutdannet i [[Trondheim]]. | |||
Reidar Kaarbø | |||
Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse ([[tømmermann]]sverksted, [[salmaker]]i, smier, [[snekker]]verksted, vaskeri, murmestre og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor [[sildolje]]industrien. | |||
Da [[Harstadutstillingen 1911|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper. | |||
I [[1916]] startet han sammen med [[Kristian Holst]] og [[Kristian Strøm]] «Kr. Strøm Beton A/S», og oppførte fabrikk i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 for fremstilling av betong, stein og grå bygningsstein i størrelse med vanlig brent teglstein. Bedriften ble nedlagt i 1924. og lokalene ble senere brukt av Harstadsild A/S og deretter av Holst Fryseri & Kjøleanlegg. | |||
Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. | Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. | ||
== Bygde praktbolig == | == Bygde praktbolig == | ||
I [[1907]] bygde Reidar Kaarbø seg bolig i | I [[1907]] bygde Reidar Kaarbø seg bolig i Hans Egedesgt. 38, et prakthus som seinere har fått betegnelsen [[Oluf Galschiødt|Galschiødt]]-gården. I [[1919]] solgte han huset til svogeren [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården ([[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]]. | ||
== Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet == | == Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet == | ||
I 1901 bygde han sammen med [[Hans Nissen Buck]] og Daniel Tollestad [[Kalvegjerdet Vandledning A/S]], som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra [[Harstadvannet]] | I 1901 bygde han sammen med [[Hans Nissen Buck]] og Daniel Tollestad [[Kalvegjerdet Vandledning A/S]], som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra [[Harstadvannet]] men også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp. | ||
I [[1908]] var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i [[1910]]. | I [[1908]] var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i [[1910]]. | ||
I [[1904]] gikk Reidar Kaarbø i kompaniskap med [[Bertheus J. Nilsen]] for å importere kull. De samme personene stod også bak da | I [[1904]] gikk Reidar Kaarbø i kompaniskap med [[Bertheus J. Nilsen]] for å importere kull. De samme personene stod også bak da A/S [[Nordlandslinjen]] ble startet i [[1922]]. | ||
== Politikeren == | == Politikeren == | ||
| Linje 29: | Linje 33: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003. | *''Utstillingen i Harstad 1911 Katalog'', Trykt i Centraltrykkeriet Trondhjem, 1911. | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003. | |||
*Harstad kommunes arkiv. | *Harstad kommunes arkiv. | ||
*Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst]] januar 2009. | *Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst]] januar 2009. | ||
*Informasjon fra Anne Lise Kaarbø januar 2009. | *Informasjon fra Anne Lise Kaarbø januar 2009. | ||
*{{hbr1-1|pf01036947006221|Reidar Kaarbø}} | |||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Kårbø, Reidar Darre}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Handelsfolk]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1878]] | [[Kategori:Fødsler i 1878]] | ||
| Linje 41: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Industrigründere]] | [[Kategori:Industrigründere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skipsbygging]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | |||
[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje]] | [[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje]] | ||
{{bm}} | |||