Skribenter
53 302
redigeringer
(Tilføyd om Harstadutstillingen) |
|||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] kjøpte han [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), ledet til [[1915]]. Agnar Kaarbø var ingeniørutdannet i [[Trondheim]]. | Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] kjøpte han [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), ledet til [[1915]]. Agnar Kaarbø var ingeniørutdannet i [[Trondheim]]. | ||
Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse ([[tømmermann]]sverksted, [[salmaker]]i, smier, [[snekker]]verksted, vaskeri, murmestre og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor [[sildolje]]industrien. | Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse ([[tømmermann]]sverksted, [[salmaker]]i, smier, [[snekker]]verksted, vaskeri, murmestre og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor [[sildolje]]industrien. | ||
Da [[Harstadutstillingen 1911|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper. | |||
Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. | Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. |