Reinli stavkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Reinli, snittegning, GA Bull.jpg|Snitteikning av Reinli stavkyrkje, av Georg Andreas Bull}}
<onlyinclude>{{thumb|Reinli Stavkyrkje, Sør-Aurdal.JPG|Reinli stavkyrkje.|John Erling Blad (2005)}}
'''[[Reinli stavkyrkje]]''' står på ein terrasse i den bratte dalsida i [[Reinli]] i [[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]. Kyrkje vart truleg reist på [[1300-talet]] som ei [[hallkirke|hallkyrkje]] med eitt stort rom. Seinare vart koret utvida med [[apsis]], og kyrkja fekk ein [[svalgang]]. Det er funne spor etter tidlegare kyrkjer på same staden. Rett nedafor stavkyrkja står [[Reinli kyrkje]], som er soknekyrkje i dag. Stavkyrkja nyttast ved spesielle høve, som bryllaup og dåp, og ho er ope for turistar om sumaren.
'''[[Reinli stavkyrkje]]''' står på ein terrasse i den bratte dalsida i [[Reinli]] i [[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]. Kyrkje vart truleg reist på [[1300-talet]] som ei [[hallkirke|hallkyrkje]] med eitt stort rom. Seinare vart koret utvida med [[apsis]], og kyrkja fekk ein [[svalgang]]. Det er funne spor etter tidlegare kyrkjer på same staden. Rett nedafor stavkyrkja står [[Reinli kyrkje]], som er soknekyrkje i dag. Stavkyrkja nyttast ved spesielle høve, som bryllaup og dåp, og ho er ope for turistar om sumaren.
</onlyinclude>  
</onlyinclude>  


==Datering==
==Datering==
 
<onlyinclude>
Fyrste gongen Reinli kyrkje nemnast i skriftlege kjelder er i 1327, då eit rekneskap frå den pavelege nuntien nemner ''ecclesia de Reglir cum capella'', Reinlikyrkja med kapell. Ein trur at kapellet kan vere [[Ule kyrkje]] i [[Bagn]]. [[Reinli sokn]] vert så nemnd ein rekkje gonger i brev, som i 1338 («j Reínliid»), 1366 («i renlida kirkiu sokn») og 1395 («Reinlidar kirkie sokn»).  
Fyrste gongen Reinli kyrkje nemnast i skriftlege kjelder er i 1327, då eit rekneskap frå den pavelege nuntien nemner ''ecclesia de Reglir cum capella'', Reinlikyrkja med kapell. Ein trur at kapellet kan vere [[Ule kyrkje]] i [[Bagn]]. [[Reinli sokn]] vert så nemnd ein rekkje gonger i brev, som i 1338 («j Reínliid»), 1366 («i renlida kirkiu sokn») og 1395 («Reinlidar kirkie sokn»).  


Arkeologiske undersøkingar har synt at det har vore to eldre kyrkjer på staden. Ein av dei brann ned. Tømmeret i kyrkja som står er datert med [[dendrokronologi]], og vart hogd i åra 1323–1326. Det finst også noko eldre tømmer, som truleg kjem frå ei eldre kyrkje. Ein kan difor rekne med at den fyrste kyrkja brann, og at den andre vart reven. Ein av bjelkane er datert til 1172.
Arkeologiske undersøkingar har synt at det har vore to eldre kyrkjer på staden. Ein av dei brann ned. Tømmeret i kyrkja som står er datert med [[dendrokronologi]], og vart hogd i åra 1323–1326. Det finst også noko eldre tømmer, som truleg kjem frå ei eldre kyrkje. Ein kan difor rekne med at den fyrste kyrkja brann, og at den andre vart reven. Ein av bjelkane er datert til 1172.</onlyinclude>


==Arkitektur==
==Arkitektur==
 
{{thumb|Reinli, snittegning, GA Bull.jpg|Snitteikning av Reinli stavkyrkje, av Georg Andreas Bull}}
Kyrkja hadde opphavleg berre eitt rom, men i ei større ombygging i [[seinmellomalderen]] fekk ho eit klarare definert [[kor (kirkearkitektur)|kor]] med apsis, og vart ei [[langkirke|langkyrkje]]. Skipet og koret har samme breidd. Det vart også bygd ein svalgang som er heilt innelukka. Kjerna i kyrkja er seks store furustavar.  
Kyrkja hadde opphavleg berre eitt rom, men i ei større ombygging i [[seinmellomalderen]] fekk ho eit klarare definert [[kor (kirkearkitektur)|kor]] med apsis, og vart ei [[langkirke|langkyrkje]]. Skipet og koret har samme breidd. Det vart også bygd ein svalgang som er heilt innelukka. Kjerna i kyrkja er seks store furustavar.