Skribenter
95 092
redigeringer
Rena (tettsted): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|13952cr Rena.jpg|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.|Olve Utne|2009}} | {{thumb|13952cr Rena.jpg|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | ||
{{thumb|7251 Rena kirke - no-nb digifoto 20150810 00006 bldsa PK30014.jpg|[[Åmot kirke (Rena)|Åmot kirke]], «Rena kirke»|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1924}} | |||
'''[[Rena (tettsted)|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]]. | '''[[Rena (tettsted)|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]]. | ||
Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte. | |||
[[Høgskolen i | [[Åmot kirke (Rena)|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. [[Åmot prestegård]] er fredet og ligger rundt kilometer nord for sentrum. | ||
[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]]. | |||
I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]]. | I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]]. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=200 heights=200> | |||
<gallery> | |||
Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg|Parti fra Rena. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg|Parti fra Rena. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | |||
Fil:Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|[[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]] fra 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]. {{byline|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | Fil:Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|[[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]] fra 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]. {{byline|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||