Skribenter
95 178
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | {{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | ||
{{thumb|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | {{thumb|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
'''[[Rena kartongfabrikk|Rema Kartonfabrik A/S]]''' ble startet | '''[[Rena kartongfabrikk|Rema Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større statsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. | Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. | ||
Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]]. Da startet produksjonen av kartong, men rett etter åpningen ble fabrikkens kraftkilde [[Osfallet kraftverk]] ødelagt av flom 10. mai 1916. Dette kraftverket hadde blitt bygget i årene 1911 til 19145, og dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv. Produksjonen ble videreført midlertidig ved hjelp av dampkraft, og først i 1923 var nok kraft på plass til å sikre full produksjon. | |||
I [[1932]] startet fabrikken, som den første i Norge, med produksjon av pappkasser. Produksjonen av kartong var basert både på egenprodusert tremasse og innkjøpt kjemisk masse, dessuten pappkasser, trefiberplater m.m. | |||
I aprildagene i 1940 ble Rena og fabrikken bombet under [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget]], men i [[1943]] ble den bygget opp igjen på grunnalg av tegninger av arkitekt [[Kristofer Lange]]. Under det meste av virksomheten hadde fabrikken økonomiske problemer som følge av hardt konkurranseutsatt marked. På grunn av forurensingproblematikk har også bedriften gjennom hele dens historie fått mye kritikk. | I aprildagene i 1940 ble Rena og fabrikken bombet under [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget]], men i [[1943]] ble den bygget opp igjen på grunnalg av tegninger av arkitekt [[Kristofer Lange]]. Under det meste av virksomheten hadde fabrikken økonomiske problemer som følge av hardt konkurranseutsatt marked. På grunn av forurensingproblematikk har også bedriften gjennom hele dens historie fått mye kritikk. | ||