Rena kartongfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene.
Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene.


Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]]. Da startet produksjonen av kartong, men rett etter åpningen ble fabrikkens kraftkilde [[Osfallet kraftverk]] ødelagt av flom 10. mai 1916. Dette kraftverket hadde blitt bygget i årene 1911 til 19145, og dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv. Produksjonen ble videreført midlertidig ved hjelp av dampkraft, og først i 1923 var nok kraft på plass til å sikre full produksjon.
Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].  
 
Da fabrikken åpnet startet produksjonen av kartong, men rett etter åpningen ble fabrikkens kraftkilde [[Osfaldet kraftverk]] ødelagt av flom og 11. mai 1916 brast dammen. Dette kraftverket hadde blitt bygget i årene 1911 til 19145, og dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen mistet livet. Produksjonen ble videreført midlertidig ved hjelp av dampkraft, og først i 1923 var nok kraft på plass til å sikre full produksjon.


I [[1932]] startet fabrikken, som den første i Norge, med produksjon av pappkasser. Produksjonen av kartong var basert både på egenprodusert tremasse og innkjøpt kjemisk masse, dessuten pappkasser, trefiberplater m.m.
I [[1932]] startet fabrikken, som den første i Norge, med produksjon av pappkasser. Produksjonen av kartong var basert både på egenprodusert tremasse og innkjøpt kjemisk masse, dessuten pappkasser, trefiberplater m.m.
Skribenter
95 110

redigeringer