Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Litt pirk, utdrag, F-merking) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | <onlyinclude>{{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | {{thumb|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
{{thumb|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | {{thumb|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | ||
'''[[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større | <onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi'' </onlyinclude>. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Bakgrunn === | === Bakgrunn === | ||
Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. | </onlyinclude>Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. </onlyinclude> | ||
Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]]. | Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]]. | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
=== Nedleggelse === | === Nedleggelse === | ||
Utover på 1970 gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder. | </onlyinclude>Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder. | ||
Dette | Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med [[Rena leir]]. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996. | ||
Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i [[Senterpartiet]] og [[Arbeiderpartiet]] i et håp om å kunne redde de store investeringene. [[Åmot kommune]], Rena Kartongarbeiderforening, [[Glommen Skogeierforening]] og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998. | Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i [[Senterpartiet]] og [[Arbeiderpartiet]] i et håp om å kunne redde de store investeringene. [[Åmot kommune]], Rena Kartongarbeiderforening, [[Glommen Skogeierforening]] og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998.</onlyinclude> | ||
Under det meste av bedriftens levetid hadde fabrikken økonomiske problemer som følge av hardt konkurranseutsatt marked. På grunn av forurensingproblematikk har også bedriften gjennom hele dens historie fått mye kritikk. | Under det meste av bedriftens levetid hadde fabrikken økonomiske problemer som følge av hardt konkurranseutsatt marked. På grunn av forurensingproblematikk har også bedriften gjennom hele dens historie fått mye kritikk. | ||
Linje 56: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Opphør i 1998]] | [[Kategori:Opphør i 1998]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F2}} |