Rena kartongfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}}

'''[[Rena kartongfabrikk|Rema Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større statsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.

Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene.

Allerede 20. april 1916 ble Rena kartongarbeiderforening stiftet, og dette var en nyskaping i et område som var preget av skogeiernes og storbøndenes patriarkalske styre. Tanken om fagorganisering kom med de tilreisende arbeiderne som var nødvendige i forbindelse med innkjøring og oppstart av fabrikken.

Det ble umiddelbart fremmet krav om dyrtidstillegg på grunn av den prisstigningen [[første verdenskrig]] hadde brakt med seg. Organseringen ga resultater i kronetillegg til arbeiderne. Neste hovedsak ble en tariffavtale, men ulykken ved Osfaldet i 1916 ga lite rom for å stille krav.

Utover på 1970 gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder.

Dette skrapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med [[Rena leir]]. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996. Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i [[Senterpartiet]] og [[Arbeiderpartiet]] i et håp om å kunne redde de store investeringene, noe som ikke skjedde og bedriften gikk endelig konkurs og ble lagt ned i 1998.