Reperbane: Forskjell mellom sideversjoner

Håndverket å lage rep og tau er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av er fra [[middelalderen]], men opphavet er trolig langt tidligere enn dette. Lin og hamp hadde sin opprinnelse i Asia, med spredte seg tidlig til til Europa gjennom Midtøsten. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy og tilvirkningen av tau ble fortalt gjennom veggmaleri i en gammel egyptisk grav. Bibelens første mosebok omtaler linavlingene i Egypt, og  Herodot forteller, fem hundre år før Kristus, om hamp. Oldtidens store sjøfarende folk, som fønikere, grekere og kartagere brukte store mengder tauverk.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 9-11 (utgitt 1948) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010102606020|side=9}}</ref>

Både sagafortellingene og oldtidsfunn viser at dette også tidlig ble utbredt i våre områder. Ved [[Osebergfunnet]] ble det funnet store mengder tauverk i ulike dimensjoner, både tynne, elegante liner av hamp og tyngre trosser av bast, samt ulike og til dels inviklede knuter og stikk som ble benyttet. Ombord i [[Gokstadskipet]] ble det funnet både tykt hampetau og bastetau av ulike tykkelser.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 11 (utgitt 1948) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010102606020|side=11}}</ref>

== Utviklingen i Norge ==

<onlyinclude>Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden. Den norske seilskipsfarten hadde stor framgang i Norge fra 1850-årene, og antall reperbaner i Norge økte også fra 29 baner i 1850 med totalt 276 arbeidere, til 44 reperbaner med totalt 356 arbeidere i 1860. De ulike reperbanene kunne være av ulik størrelse, fra ganske små familiebedrifter til støre bedrifter med over 100 ansatte. Noen hadde også tilknytning til annen maritim virksomhet som verft og mekaniske verksteder. På grunn av de til dels store arealene banene la beslag på, ble reperbanene gjerne anlagt litt utenfor bybebyggelsen, men også nærme sjøen og havnene.</onlyinclude>  

Sysselsettingen innen den enkelte virksomheten varierte også over tid, avhengig av konjukturene. Under [[Hansaforbundet|hansaperioden]] hadde nok den norske tauproduksjonen en mindre utstrekning enn tidligere, men da dette handelsmonopolet ble brudt på midten av 1600-tallet begynte en oppgangsperiode og faget utviklet seg fra [[husflid]] til faglært håndverk. Samtidig krevde etablering av reberbaner betydelige investeringer, både i bygningsmasse og innkjøp av store forråd av råvarer. På slutten av 1500-tallet var det registert fire med borgerskap som repslager i Oslo og tre i Bergen.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 13 (utgitt 1948) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010102606020|side=13}}</ref> På grunn av de krevende investeringene som måtte gjøres, var det ofte velstående embetsmenn eller eiere av storgårder som sto bak, med ansatte fagfolk og håndverkere som drev virksomheten. Risikoen som lå bak de store investeringene gjorde at de ofte fikk monopol på både produksjon og salg av tauverk i et større eller mindre område. Disse ble kalt ''manufakturer'' og dette krevde kongelig bevilling.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 16 (utgitt 1948) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010102606020|side=16}}</ref>

[[Vaterlands reperbane]] lå på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] langs [[Akerselva]], men gikk med i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819|Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819]].

[[Timms Reperbane]] ble etablert i [[1772]] av Nils Torgersen med navnet «Christiania Reeberbahne» og overtatt i [[1856]] av den tyske repslager Wilhelm Timm. Fabrikken lå opprinnelig ved utløpet av [[Akerselva]] innenfor Slusa på en tomt som var  en utfylling i sjøen. I [[1876]] kjøpte og makeskiftet kommunen tomten hvor fabrikken lå i forbindelse med utvidelse av jernbvanen. Fabrikken flyttet da til en tomt i [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] 125 i [[Aker herred|Østre Aker]]. Det ble umiddelbart oppført en spinneribygning i en etasje, oppført i tegl ut mot Strømsveien. Omtrent samtidig ble det oppført et tilbygg på denne bygningen langsidemot nordøst i tre, hvor skinnegangen til selve reperbanen startet. Virksomheten og bygningsmassen ble senere sterkt utvidet, men produksjonen ble fra 2002 flyttet ut av landet. Morselskapet eksisterer fortsatt og ble i 2016 kjøpt av [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)|Wilhelmsen Ships Service]].

[[Brødrene Blomquists reperbane]] i [[Brinken (Oslo)|Brinkensgt.]] 42 på [[Kampen (strøk)|Kampen]]. Flettemaskin sto i et skur, og kunne tas ut i friluft, mens selve reperbanen var utendørs og arbeidet ble gjort manuelt, se film nedenfor. Brødrene Blomquists reperbane ble i sin helhet overtatt av [[Norsk Folkemuseum]] i 1936 etter opphør samme år.

[[Tønsberg Reperbane]], idag ''Bridon Scanrope'', ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av [[Teie hovedgård]], [[Mathias Føyn]]. Bakgrunnen for reperbanen var skipsbyggingens behov for tauverk. Bygningen var en markert bygning i Tønsberg, på Nøtterøysiden langs sjøen ved Teie hovedgård, etter hvert beliggende mellom [[Tønsbergs Bryggeri]] fra 1856 og som også Føyn var med på å stifte, og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] fra 1899. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde reperbane med sine 455 meter. Da bygningen brant i 1910, ble den gjenoppbygget som en moderne ståltaufabrikk, men denne er nå revet. Selskapet er idag en betydelig leverandør innen offshore, og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.

[[Mandals Reberbane]] (Christansen & Co.) har en historie tilbake til [[1775]], og eksisterer fortsatt i dag (2012) under navnet Mandal AS. I hvert fall i 1942 satt direksjonen i den nybygde forretningsgården i [[Stortingsgata]] 30 i Oslo, mens selve fabrikken synes å ha vært i Mandal. Bedriften etablert som en reperbane, og var en av Norges største tauverksprodusenter, men denne produksjonen er nå avviklet. Rundt 1920 ble bedriften overtatt av familien Christiansen under navnet Mandals Reberbane Christiansen & Co., med produksjon av brannslanger fra 1921, senere også andre typer slanger. Lokale investorer kjøpte bedriften tilbake i 2004.

Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. [[Brunsvikens Reperbane]], «Maskin-reperbanen» som Lars Brun fikk oppført sammen med Hans Clausen i [[1856]] står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund som en av de få bevarte reperbaner i landet, og den eneste i [[Møre og Romsdal]].

=== Trømsø ===

* [http://runeberg.org/nfcb/0745.html Nordisk familjebok]

 

[[Kategori:Tauverk]]

[[Kategori:Industri og handverk]]

{{bm}}