322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Represalier''' er en betegnelse på straffereaksjoner mot sivilbefolkning etter krigshandlinger. I norsk historie er bruken av represalier særlig knyttet til [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Tyske okkupasjonsmyndigheter brukte denne metoden i alle områder de styrte. I Norge var represaliene nokså moderate i forhold til hva man opplevde i andre land, fordi den [[nasjonalsosialisme|nazistiske]] ideologien definerte nordmenn som «gode germanere». De var allikevel svært brutale for de som ble rammet, og dette påvirket måten motstandskampen ble drevet på. | {{thumb|Retterstedet memorial close.jpg|På retterstedet på Akershus festning i Oslo ble 42 gisler skutt som represalier etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen.|Hans-Petter Fjeld|2006}} | ||
'''[[Represalier]]''' er en betegnelse på straffereaksjoner mot sivilbefolkning etter krigshandlinger. I norsk historie er bruken av represalier særlig knyttet til [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Tyske okkupasjonsmyndigheter brukte denne metoden i alle områder de styrte. I Norge var represaliene nokså moderate i forhold til hva man opplevde i andre land, fordi den [[nasjonalsosialisme|nazistiske]] ideologien definerte nordmenn som «gode germanere». De var allikevel svært brutale for de som ble rammet, og dette påvirket måten motstandskampen ble drevet på. | |||
Vanlige former for represalier var henrettelser av gisler, det vil si mer eller mindre tilfeldige personer som ble holdt internert, eller ødeleggelse av hus, båter eller andre eiendeler. Også andre reaksjoner, som økonomisk straff, kunne brukes. I enkelte tilfeller kunne ofrene for represalier ha en eller annen tilknytning til det de ble straffet for, som at lokalbefolkningen hadde skjult motstandsfolk, men regelen er at represaliene skulle gå ut over tilfeldige ofre. | Vanlige former for represalier var henrettelser av gisler, det vil si mer eller mindre tilfeldige personer som ble holdt internert, eller ødeleggelse av hus, båter eller andre eiendeler. Også andre reaksjoner, som økonomisk straff, kunne brukes. I enkelte tilfeller kunne ofrene for represalier ha en eller annen tilknytning til det de ble straffet for, som at lokalbefolkningen hadde skjult motstandsfolk, men regelen er at represaliene skulle gå ut over tilfeldige ofre. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
* Etter [[Mjøndalen-sabotasjen]] i [[1943]]: Fem henrettelser av gisler. | * Etter [[Mjøndalen-sabotasjen]] i [[1943]]: Fem henrettelser av gisler. | ||
* Etter [[Aula-brannen]] i 1943: Tilfeldige studenter arrestert. | * Etter [[Aula-brannen]] i 1943: Tilfeldige studenter arrestert. | ||
* Etter mordet på [[Karl Marthinsen]] i [[1945]]: Henrettelser av | * Etter mordet på [[Karl Marthinsen]] i [[1945]]: Henrettelser av 42 gisler. | ||
I tillegg til slike klare tilfeller hadde mange av dødsdommene som ble avsagt i [[SS- und Polizeigericht Nord]] tydelig preg av å være represalier. Det ble også gjennomført et betydelig antall arrestasjoner av helt tilfeldige mennesker på steder hvor det hadde blitt utført sabotasjeaksjoner. | I tillegg til slike klare tilfeller hadde mange av dødsdommene som ble avsagt i [[SS- und Polizeigericht Nord]] tydelig preg av å være represalier. Det ble også gjennomført et betydelig antall arrestasjoner av helt tilfeldige mennesker på steder hvor det hadde blitt utført sabotasjeaksjoner. | ||