Retterstedet (Nord-Odal): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
'''[[Retterstedet (Nord-Odal)|Retterstedet]]''' på [[Sand (Nord-Odal)|Sand]] i [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]] ligger rett sør for [[Sagstua skolemuseum]]. Det ble brukt én gang, da [[Kristian Halvorsen Sand (1809–1833)|Kristian Halvorsen Sand]] måtte bøte med livet i 1833 etter å ha drept ei kvinne på [[Sandssætra (Nord-Odal)|Sandssætra]].   
'''[[Retterstedet (Nord-Odal)|Retterstedet]]''' på [[Sand (Nord-Odal)|Sand]] i [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]] ligger rett sør for [[Sagstua skolemuseum]]. Det ble brukt da [[Kristian Halvorsen Sand (1809–1833)|Kristian Halvorsen Sand]] måtte bøte med livet i 1833 etter å ha drept ei kvinne på [[Sandssætra (Nord-Odal)|Sandssætra]]. Det er usikkert om det også ble brukt i 1821, da [[Ole Pedersen Sundby (1789–1821)|Ole Pedersen Sundby]] ble henretta for å ha drept sin far.   


Forfatteren [[Sigurd Hoel]] vokste opp i Sagstua og var godt kjent med retterstedet. Dette ble inspirasjonen til handlinga i hans siste roman, ''Trollringen'', selv om historia der er helt annerledes enn historia om Kristian Sand.  
Forfatteren [[Sigurd Hoel]] vokste opp i Sagstua og var godt kjent med retterstedet. Dette ble inspirasjonen til handlinga i hans siste roman, ''Trollringen'', selv om historia der er helt annerledes enn historia om Kristian Sand.