Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

</onlyinclude>

==Antall==

<onlyinclude>

Utfallet av sakene var som følger:

==Rettslig grunnlag==

Et annet viktig spørsmål, spesielt for frontkjemperne, var om Norge var i krig etter 10. juni 1940. Den dagen kapitulerte de norske stridskreftene. Det som anføres er at det i avtalens §1 står at «Alle norske stridskrefter legger våpnene ned og vil, så lenge den nåværende krigen varer, ikke gripe til våpen mot det tyske rike eller dets allierte». Betyr så dette at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig? Spørsmålet er svært viktig, for dersom Norge og Tyskland ikke lenger var i krig etter 10. juni 1940 betyr det at frontkjemperne ikke gikk i fiendtlig tjeneste.  Harry A. Ellingsen konkluderer i sin gjennomgang med at dette betyr at alle norske stridskrefter kapitulerte, ikke bare de som sto i Norge, og at det derfor «ikke [kan] være særlig tvil om at det var grunnlag for å mene at Norge faktisk kapitulerte den 10. juni 1940».<ref>Ellingsen, 2011 s. 186, jf. ss. 182-183.</ref> Denne konklusjonen deler han med flere andre. Den åpenbare svakheten i den er at paragrafen som siteres sier «så lenge den nåværende krigen varer». Avtalen skulle tre i kraft umiddelbart. Dersom avtalen betydde at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig fra det øyeblikk den ble undertegna, er hele bestemmelsen om å ikke gripe til våpen igjen meningsløs - da ville jo «den nåværende krigen» være over i samme øyeblikk. Det som må menes er fram til en fredsslutning inngås mellom Norge og Tyskland. Og den kom ikke før i 1945; Nasjonal Samling gjorde flere framstøt for å få en fredsslutning, men lyktes ikke med det. Quisling holdt en tale 12. januar 1941, i opptakten til edsavleggelsen fra de første frontkjemperne, der han snakka nettopp om at SS-mennene skulle bli grunnstammen i en ny norsk hær når krigen en gang var over.<ref>Veum / Brenden 2010, s. 28</ref>Talen ble også formidla gjennom alle større aviser, så det bør ha vært rimelig godt kjent i NS- og frontkjempermiljøet at man ikke bare i London, men også fra tysk side og i NS anså at det formelt var krigstilstand mellom Norge og Tyskland også etter 10. juni 1940. Spørsmålet om effekten av den norske kapitulasjonen har dermed ingen innvirkning på rettsoppgjøret, det er et spørsmål om hvorvidt norske myndigheter brøt denne avtalen når de forsatte den væpna kampen etter juni 1940.

==Gjennomføring av straff==

==Dødsdommer==

{{thumb|Gamle Logen Grev Wedels plass 2 Oslo.jpg|Rettssaken mot Quisling ble ført i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] i Oslo, og her ble han dømt til døden 10. september 1945. Hans anke til Høyesterett ble avslått den 13. oktober samme år, og han ble henrettet på Akershus 24. oktober.}}

Noen saker fraviker fra dette mønsteret, ved at lagmannsretten ila tvangsarbeidsstraff, som så ble skjerpet til dødsstraff av Høyesterett. Noen slike saker ble da gjenstand for fornyet behandling i lagmannsretten, med påfølgende andre gangs anke til Høyesterett, mens andre gikk direkte fra Høyesteretts ankebehandling til Kongen i statsråd.  

|

|

|-

|[[Johan Arndt|Arndt, Johan]]

|

|-

|1919-09-17

|[[Oslo]]

|

|

|-

|[[Emil Clemens|Clemens, Emil]]

|

|

|-

|[[Franz Dirrank|Dirrank, Franz]]

|

|

|-

|[[Hermann Eduard Franz Dragass|Dragass, Hermann Eduard Franz]]

|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 5. desember 1953.

|-

|1911-01-10

|[[Latvia]], Riga

|

|

|-

|[[Harald Grøtte|Grøtte, Harald]]

|

|

|-

|[[Nils Peter Bernhard Hjelmberg|Hjelmberg, Nils Peter Bernhard]]

|[[Oslo]]

|Tysk

|LS

|Angiveri og tortur

|

|

|-

|[[Willi August Kesting|Kesting, Willy August]]

|

|

|-

|[[Aksel Julius Mære|Mære, Aksel Julius]]

|[[Julius Hans Christian Nielson|Nielson, Julius Hans Christian]]

|1898-10-26

|Tysk

|Mann

|

|-

|1921-06-02

|[[Telemark]], [[Tinn kommune|Tinn]]

|

|

|-

|[[Max Emil Gustav Rook|Rook, Max Emil Gustav]]

|1946-07-06

|[[Sverresborg festning]]

|-

|[[Harry Aleksander Rønning|Rønning, Harry Aleksander]]

|[[Nordland]], [[Bodø kommune|Bodø]]

|Norsk

|LS

|Angiveri

|

|

|-

|1912-07-17

|[[Østfold]], [[Borge (Østfold)|Borge]]

|

|-

|1909-12-26

|[[Tyskland]], Altenkirchen

|

|

|-

|[[Ole Wehus|Wehus, Ole]]

|

|

|}

Som vi kan se av dette var 26-åringene, født 1919, det største årskullet med sju personer, mens 22-åringene, født 1923 var nest størst med seks personer. Hovedtyngden av de dømte hadde en alder mellom 40 og 22 år.

* '''Fødested''': Fødestedet sier ikke alltid så mye om hvor personen har fått sin påvirkning fra, men særlig i en lokalhistorisk sammenheng er det allikvel av interesse å se nærmere på det. Med unntak av Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim er det ingen andre kommuner som har mer enn én person på lista, og det virker derfor mest hensiktsmessig å se på en fylkesmessig inndeling. Personer født i utlandet er ikke tatt med i denne oversikten, men kommer lenger ned. Lista er satt opp etter vanlig geografisk ordning for fylkesliste, men kan sorteres alfabetisk om man ønsker. For Oslo er det et avvik i deltallene, fordi en person døde før dommen eventuelt kunne fullbyrdes.

At de største byene gjør en del utslag for deres hjemfylkers del er ikke unaturlig; dels gjør folketallet sitt, og dels var det nok lettere å bli rekruttert inn i denne type aktivitet hvis man bodde i en større by hvor [[Sipo]] hadde kontorer. Et fylke som skiller seg ut er Nord-Trøndelag. Forklaringen her er at [[Rinnanbanden]] hadde sitt rekrutteringsområde i [[Trøndelag]], og alle de fem dødsdømte tilhørte den gruppa. Sør-Trøndelag påvirkes også av dette, da tre av fem dødsdømte derfra tilhørte Rinnanbanden, men her er noe av forklaringen på antallet også Trondheims folketall.

{|class="sortable wikitable"

{{thumb|Kristiansten festning Trondheim 2005-08-14.jpg|Kristiansten festning i Trondheim var et av retterstedene som ble brukt.}}

Det skulle innredes rettersteder i [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] eller [[Tromsø]], og de domfelte som ikke allerede var i en av disse byene skulle overføres så snart som mulig. Det ble ikke gjennomført noen henrettelser i Tromsø. En henrettelse ble gjennomført i [[Bodø]], etter at de nødvendige tillatelser var gitt til å fravike resolusjonen.

===Henrettelsen av Vidkun Quisling===

En eksekusjonspelotong hadde blitt tatt ut fra 6. kompani av [[Politistyrkene]], som var forlagt i gardekasernen på [[Majorstua (strøk)|Majorstua]]. Elleve mann hadde fått beskjed om å møte på kontoret, og fikk der vite av løytnant [[Kåre Holtan]] at de var tatt ut til å skyte Quisling. Det var her altså ikke snakk om å be om frivillige. Det ble gitt klar beskjed om at de ikke kunne forlate kasernen før det ble hentet til Akershus festning. 25 år gamle Arvid Austad fra [[Inderøy kommune|Inderøy]] var altså en av de som ble tatt ut. Da han fortalte sin historie i 1999 var det bare to av de elleve som fortsatt var i live, men Austad oppga ikke fullt navn på noen av de andre. Det eneste han røpte var at befalingsmannen i troppen var sersjant Hansen. Ingen av de andre har brutt tausheten. Dels var de underlagt formell taushetsplikt om dette, men minst like viktig var nok den plikten man følte overfor kameratene i kompaniet.  

Landsvikanordningen innførte også «solidarisk erstatningsansvar» for alle som hadde vært medlem av NS. Dette var en økonomisk straff som kom på toppen av bøter og inndragninger.  

==Referanser==

==Litteratur==

* {{WP-lenke|Det norske landssvikoppgjøret|nb}}.

* [http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/10/11/179844.html «Her skjøt jeg Quisling»] i ''Dagbladet'', publ. 1999-11-10, lest 2015-04-17.

* {{Ellingsen 2011}}

* {{Veum / Brenden 2010}}

* [http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=rundskriv Riksadvokatens rundskriv i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 1945] på Digitalarkivet.

[[Kategori:Andre verdenskrig]]

{{F2}}