323 355
redigeringer
Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:04
, 15. mai 2015ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
De resterende ble idømt bøtestraffer. | De resterende ble idømt bøtestraffer. | ||
==Rettslig grunnlag== | |||
Dommene under rettsoppgjøret ble felt under eksisterende bestemmelser i [[straffeloven]], men med en forståelse hjemla i ''[[Landsvikanordningen]]'' av 15. desember 1944. Denne anordningen ble vedtatt for å kunne domfelle medlemmer av Nasjonal Samling, men ble også brukt i de andre sakene. Professor [[Jon Skeie (jurist)|Jon Skeie]] påpekte i 1945 at det var flere betenkelige sider ved anordningen. Det ene var at den ble sidestilt med loven. Regjeringa kan gi [[provisorisk anordning|provisoriske anordninger]], og gjør det jevnlig, men disse er å regne som forskrifter, ikke lover. De kan altså tolke loven og spesifisere det som loven overlater til Kongen i statsråd å bestemme, men ikke endre loven. Om anordningen holdt seg innafor regelverket her er diskutabelt. Enda mer betenkelig var det at den ble gitt tilbakevirkende kraft til 9. april 1940. Grunnlaget for å akseptere det i rettssystemet var at anordningen i hovedsak tolka en eksisterende lov; landssvik var allerede forbudt 9. april 1940, og anordningen presiserte at dette også gjaldt NS-medlemsskap. All den tid NS var et lovlig parti ved krigsutbruddet er dette i ettertid å oppfatte som tvilsom jus. | |||
Et annet viktig spørsmål, spesielt for frontkjemperne, var om Norge var i krig etter 10. juni 1940. Den dagen kapitulerte de norske stridskreftene. Det som anføres er at det i avtalens §1 står at «Alle norske stridskrefter legger våpnene ned og vil, så lenge den nåværende krigen varer, ikke gripe til våpen mot det tyske rike eller dets allierte». Betyr så dette at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig? Spørsmålet er svært viktig, for dersom Norge og Tyskland ikke lenger var i krig etter 10. juni 1940 betyr det at frontkjemperne ikke gikk i fiendtlig tjeneste. Harry A. Ellingsen konkluderer i sin gjennomgang med at dette betyr at alle norske stridskrefter kapitulerte, ikke bare de som sto i Norge, og at det derfor «ikke [kan] være særlig tvil om at det var grunnlag for å mene at Norge faktisk kapitulerte den 10. juni 1940».<ref>Ellingsen, 2011 s. 186, jf. ss. 182-183.</ref> Denne konklusjonen deler han med flere andre. Den åpenbare svakheten i den er at paragrafen som siteres sier «så lenge den nåværende krigen varer». Avtalen skulle tre i kraft umiddelbart. Dersom avtalen betydde at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig fra det øyeblikk den ble undertegna, er hele bestemmelsen om å ikke gripe til våpen igjen meningsløs - da ville jo «den nåværende krigen» være over i samme øyeblikk. Det som må menes er fram til en fredsslutning inngås mellom Norge og Tyskland. Og den kom ikke før i 1945; Nasjonal Samling gjorde flere framstøt for å få en fredsslutning, men lyktes ikke med det. Quisling holdt en tale 12. januar 1941, i opptakten til edsavleggelsen fra de første frontkjemperne, der han snakka nettopp om at SS-mennene skulle bli grunnstammen i en ny norsk hær når krigen en gang var over.<ref>Veum / Brenden 2010, s. 28</ref>Talen ble også formidla gjennom alle større aviser, så det bør ha vært rimelig godt kjent i NS- og frontkjempermiljøet at man ikke bare i London, men også fra tysk side og i NS anså at det formelt var krigstilstand mellom Norge og Tyskland også etter 10. juni 1940. Spørsmålet om effekten av den norske kapitulasjonen har dermed ingen innvirkning på rettsoppgjøret, det er et spørsmål om hvorvidt norske myndigheter brøt denne avtalen når de forsatte den væpna kampen etter juni 1940. | |||
==Gjennomføring av straff== | ==Gjennomføring av straff== | ||
| Linje 1 453: | Linje 1 459: | ||
* {{WP-lenke|Det norske landssvikoppgjøret|nb}}. | * {{WP-lenke|Det norske landssvikoppgjøret|nb}}. | ||
* [http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/10/11/179844.html «Her skjøt jeg Quisling»] i ''Dagbladet'', publ. 1999-11-10, lest 2015-04-17. | * [http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/10/11/179844.html «Her skjøt jeg Quisling»] i ''Dagbladet'', publ. 1999-11-10, lest 2015-04-17. | ||
* {{Ellingsen 2011}} | |||
* {{Veum / Brenden 2010}} | |||
* {{Vaale 2004}}. | * {{Vaale 2004}}. | ||
* [http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=rundskriv Riksadvokatens rundskriv i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 1945] på Digitalarkivet. | * [http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=rundskriv Riksadvokatens rundskriv i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 1945] på Digitalarkivet. | ||