Rigmor Frimannslund: Forskjell mellom sideversjoner

m
et par skrivefeil
m (et par skrivefeil)
Linje 9: Linje 9:
I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>  
I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>  


[[Norsk etnologisk gransking|NEG]] og [https://iskf.no/ Insitituttet for sammenlignende kulturforskning] ble base for hennes feltstudier, forskning og undervisning. Arbeidet kretset i all hovedsak rundt gårds- og grannesamfunnet i Norge med de mangbølte gårdene på Vestlandet som en spesialitet. Men etter et års studieopphold i Amerika 1948–1949 og atskillige studieturer til bl.a. de britiske atlanterhavsøyene påviste hun også perspektivrike internasjonale sammenhenger innen dette fagfeltet.<ref>Rigmor Holmsen – Norsk biografisk leksikon (snl.no)</ref>
[[Norsk etnologisk gransking|NEG]] og [https://iskf.no/ Instituttet for sammenlignende kulturforskning] ble base for hennes feltstudier, forskning og undervisning. Arbeidet kretset i all hovedsak rundt gårds- og grannesamfunnet i Norge med de mangbølte gårdene på Vestlandet som en spesialitet. Men etter et års studieopphold i Amerika 1948–1949 og atskillige studieturer til bl.a. de britiske atlanterhavsøyene påviste hun også perspektivrike internasjonale sammenhenger innen dette fagfeltet.<ref>Rigmor Holmsen – Norsk biografisk leksikon (snl.no)</ref>


Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.
Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.


== Folkeminnesamleren ==
== Folkeminnesamleren ==
Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.<ref>Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9</ref>
Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og særemne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.<ref>Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9</ref>


I [[Norsk Folkeminnesamling|Norsk folkeminnesamling]] finnes materiale innsendt av Frimannslund, datert fra 1934 til 1944. Områdene hun samlet inn fra var [[Hålandsdal kommune|Hålandsdal]], [[Samnanger kommune|Samnanger]], [[Ål i Hallingdal]], [[Trysil]] og [[Øvre Eksingedalen]]. Hun samlet inn alt fra sagn og eventyr, til skikker om matstell og høytider.<blockquote>''"'''Svartedauden'''"''
I [[Norsk Folkeminnesamling]] finnes materiale innsendt av Frimannslund, datert fra 1934 til 1944. Områdene hun samlet inn fra var [[Hålandsdal kommune|Hålandsdal]], [[Samnanger kommune|Samnanger]], [[Ål i Hallingdal]], [[Trysil]] og [[Øvre Eksingedalen]]. Hun samlet inn alt fra sagn og eventyr, til skikker om matstell og høytider.<blockquote>''"'''Svartedauden'''"''


''Det var etter svartedauden. Då var det att berre eitt menneskje her i dalen. Det var ei lita gjente på Bergo.''
''Det var etter svartedauden. Då var det att berre eitt menneskje her i dalen. Det var ei lita gjente på Bergo.''
Skribenter
195

redigeringer