Rigmor Frimannslund: Forskjell mellom sideversjoner

lenker og pirk
m (Teksterstatting – «Liv og verke» til «Liv og virke»)
(lenker og pirk)
Linje 2: Linje 2:


== Familie ==
== Familie ==
Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen|Rigmor Holmsen}}</ref>
Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] (1883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen|Rigmor Holmsen}}</ref>


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.  
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.  


I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>  
I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>