Rigmor Frimannslund: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
-
(fikset ref)
(-)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rigmor Frimannslund|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]]''' (fødd 31. januar 1911 i [[Bergen]], daud 28. april 2006 i [[Bærum]]) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.  
<onlyinclude>{{thumb|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune|Bærum]].|Stig Rune Pedersen (2023)}}'''[[Rigmor Frimannslund|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]]''' (fødd 31. januar 1911 i [[Bergen]], daud 28. april 2006 i [[Bærum]]) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen|Rigmor Holmsen}}</ref>
Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] (1883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen|Rigmor Holmsen}}</ref>


== Liv og verke ==
== Liv og virke ==
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.  
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.  


I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>  
I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking|Norsk etnologisk gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref>  


[[Norsk etnologisk gransking|NEG]] og [https://iskf.no/ Instituttet for sammenlignende kulturforskning] ble base for hennes feltstudier, forskning og undervisning. Arbeidet kretset i all hovedsak rundt gårds- og grannesamfunnet i Norge med de mangbølte gårdene på Vestlandet som en spesialitet. Men etter et års studieopphold i Amerika 1948–1949 og atskillige studieturer til bl.a. de britiske atlanterhavsøyene påviste hun også perspektivrike internasjonale sammenhenger innen dette fagfeltet.<ref>Rigmor Holmsen – Norsk biografisk leksikon (snl.no)</ref>
[[Norsk etnologisk gransking|NEG]] og Instituttet for sammenlignende kulturforskning ble base for hennes feltstudier, forskning og undervisning. Arbeidet kretset i all hovedsak rundt gårds- og grannesamfunnet i Norge med de mangbølte gårdene på Vestlandet som en spesialitet. Men etter et års studieopphold i Amerika 1948–1949 og atskillige studieturer til bl.a. de britiske atlanterhavsøyene påviste hun også perspektivrike internasjonale sammenhenger innen dette fagfeltet.<ref>Rigmor Holmsen – Norsk biografisk leksikon (snl.no)</ref>


Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.
Til 100-årsjubileet for Frimannslunds fødsel kom minneskriftet "Studenten som kom før faget"<ref>Horgen/Jones/Olsen (red.): Studenten som kom før faget (Detaljer/Details) [Novus AS] (mamutweb.com)</ref>, for å hedre henne som den første norske magister i etnologi.
Rigmor Frimannslund Holmsen er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i Bærum.


== Folkeminnesamleren ==
== Folkeminnesamleren ==
Linje 44: Linje 46:
[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]
[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]
[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]
[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]
{{F1}}

Navigasjonsmeny