Rikard Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Rikard Kaarbø|Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø]]''' (født [[22. mai]] [[1850]] på [[Harstad (gården)|Harstad gård]],<noinclude><ref>Jfr dåpsinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9978&idx_id=9978&uid=ny&idx_side=-92 Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.]</ref></noinclude> døde [[3. mars]] [[1901]] på «diakonisseanstaltens sygehus» i [[Kristiania]]<noinclude><ref>Jfr begravelsesinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=133&idx_id=133&uid=ny&idx_side=-349 Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.]</ref></noinclude>) regnes med rette som [[Harstad kommune|Harstad]] bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på  Kaarbøgård i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth]] Aagesdatter Lund ([[1851]]-[[1916]]), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.)

Rikard Kaarbøs foreldre var [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Øvre Harstad]] i [[1841]], mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken. </onlyinclude>

Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann [[Jacob Dinesen]] i [[Harstadhamn]], og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av [[1870]]-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt [[Kaarbøgården]]. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i [[Finnmark]] og vinterfisket i [[Lofoten]] og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På [[1890]]-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i [[1889]] hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.