Rikard Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Nytt avsnitt
(Nytt avsnitt)
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i [[Trondenes kommune]] - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.
Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i [[Trondenes kommune]] - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.


== Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv ==
==En byste av «byens far»==
{{thumb høyre|Familien Kaarbo.jpg|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}
{{thumb høyre|Byste Rikard Kaarbø.JPG|17. mai-talen [[2012]] i Harstad sentrum ble holdt av ordfører [[Marianne Bremnes]] like ved bysten av Rikard Kaarbø på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran [[Grand Hotell, Harstad|Grand Hotell]]. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i [[1976]] satt opp i den delen av [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.|Gunnar Reppen 2012}}  
{{thumb høyre|Byste Rikard Kaarbø.JPG|17. mai-talen [[2012]] i Harstad sentrum ble holdt av ordfører [[Marianne Bremnes]] like ved bysten av Rikard Kaarbø på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran [[Grand Hotell, Harstad|Grand Hotell]]. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i [[1976]] satt opp i den delen av [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.|Gunnar Reppen 2012}}  
Ideen om et minnesmerke over Rikard Kaarbø kom antakelig fra [[Harstad Handelsstands Forening]] og bysten av ham ble avduket på 100 års dagen etter hans fødsel den 22. mai [[1850]]. Bysten er laget av Trygve Thoresen ([[1892]]-[[1965]]). Den har vært plassert på to steder i byens sentrum før den ble satt opp på [[Rikard Kaarbøs plass]].
Ved en seremoni på avdukingsdagen redegjorde representanten for handelsstandsforeningen, direktør Ivar Frederiksen, for arbeidet med å reise bysten og overleverte den på giverens vegne til [[Harstad kommune]]. Ordfører [[Sigurd Torgersen]] foretok deretter avdukingen og tegnet et bilde av mannen Rikard Kaarbø, omtalte ham som en ordknapp mann med et varmt hjerte og beskrev hans innsats for stedet og distriktets utvikling på de forskjellige områdene:
«I det hele er det knapt ett felt hvor han ikke har vært med på å forme sin egen tid og lagt grunnlag for oss, byen og distriktet. Han ble født en vårdag, og en vårarbeider og en såmann var han i all sin ferd.»
==Kaarbøs liberale ånd==
Ifølge [[Thor C. Conradi]] (i Harstad Tidende 16. februar 1996) var Kaarbø opptatt av den såkalte «Myrmannsbevegelsen» som gikk ut på å skaffe folk en jordlapp eller en «myrsump» slik at de ble jordeiere og dermed fikk lovbestemt stemmerett. I [[1879]] overlot Kaarbø således 18 jordjordparseller til folk som på den måten fikk stemmerett. Conradi mener at det nok var samme sosiale innstilling som lå til grunn for at bestefaren var med på å starte [[Harstad Tidende]], hvor han la vekt på at avisen skulle utgis i liberal ånd og da han ga midler til stiftelsen av [[Harstad Arbeidersamfund]].
==Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv==
*Ordfører i [[Trondenes|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].  
*Ordfører i [[Trondenes|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].  
*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.  
*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.  
Linje 27: Linje 35:


== Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø: ==
== Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø: ==
{{thumb høyre|Familien Kaarbo.jpg|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}
# Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar [[Wilhelm Kaarbø]]) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i [[Ofoten]].   
# Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar [[Wilhelm Kaarbø]]) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i [[Ofoten]].   
# [[Reidar Kaarbø]], f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.  
# [[Reidar Kaarbø]], f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.  
Linje 35: Linje 44:
# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886, d. 1956. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i [[Kristiania]], d. 05.08. 1955.   
# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886, d. 1956. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i [[Kristiania]], d. 05.08. 1955.   
# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.  
# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.  
# [[Ragnhild Kaarbø]], f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i [[Oslo]].   
# [[Ragnhild Kaarbø]], f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i [[Oslo]]. Hun var ugift.   
# Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. d. 07.05. 1983. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887. d.20.08. 1952   
# Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. d. 07.05. 1983. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887. d.20.08. 1952   
# Gudrun Kaarbø, f. 21. januar. 1892, død 1980. Gift med skipsfører Leif Wagle Conradi, f. 28. august 1890 i [[Kristiansand]], død i Harstad 23. april 1929.   
# Gudrun Kaarbø, f. 21. januar. 1892, død 1980. Gift med skipsfører Leif Wagle Conradi, f. 28. august 1890 i [[Kristiansand]], død i Harstad 23. april 1929.   
Linje 54: Linje 63:
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.
*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes.'' Harstad 1997.
*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes.'' Harstad 1997.
*''Kaarbøverkstedet 100 år''. Bilag til [[Harstad Tidende]] 16. februar 1996.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 64: Linje 74:
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommuner)]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
Skribenter
15 705

redigeringer

Navigasjonsmeny