Skribenter
95 088
redigeringer
→I utlandet
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Samme år som familien flyttet til dagens St. OLavs gate, reiste Nordraak til [[København]] for å ta handelsutdannelse, men tok samtidig også musikkundervisning, blant annet tok han timer i sang hos [[Carl Ludvig Gerlach]] ved Det kongelige Teater. Han skal etter dette kun ha bodd i tilsammen i underkant av tre år i denne familieboligen, i de periodene han var hjemme fra utlandet, første perioden var i de to årene mellom august 1859 og september 1861, og deretter fra høsten 1863 til han forlot Norge for siste gang i 1864. | Samme år som familien flyttet til dagens St. OLavs gate, reiste Nordraak til [[København]] for å ta handelsutdannelse, men tok samtidig også musikkundervisning, blant annet tok han timer i sang hos [[Carl Ludvig Gerlach]] ved Det kongelige Teater. Han skal etter dette kun ha bodd i tilsammen i underkant av tre år i denne familieboligen, i de periodene han var hjemme fra utlandet, første perioden var i de to årene mellom august 1859 og september 1861, og deretter fra høsten 1863 til han forlot Norge for siste gang i 1864. | ||
28. februar 1859 reiser han fra København til Berlin for å studere klaver hos professor [[Theodor Kullak]]. Tilbake i Christiania studerte han med organisten i Garnisonskriken, Rudolph Magnus. Under dette oppholdet hjemme framførte han også egne komposisjoner i Det norske Selskap, og akkompagnerer [[Ole Bull]] på konserter i [[Halden]] og [[Fredrikstad]] i september og oktober 1860. | 28. februar 1859 reiser han fra København til Berlin for å studere klaver hos professor [[Theodor Kullak]]. Tilbake i Christiania studerte han med organisten i Garnisonskriken, Rudolph Magnus. Under dette oppholdet hjemme framførte han også egne komposisjoner i Det norske Selskap, og akkompagnerer [[Ole Bull]] på konserter i [[Halden]] og [[Fredrikstad]] i september og oktober 1860. Bull karakteriserte Nordraak som «et Talent, men doven». Det er ikke kjent om Nordraak noen gang møtte levende norsk folkemusikk, han fikk sannsynligvis sine viktigste inntrykk av folkemusikken gjennom Ole Bull og [[Ludvig Mathias Lindeman]], som hadde gitt ut sin store samling ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte'' i årene 1853–1867. | ||
I september 1861 vendte han tilbake til Berlin og studerte med [[Edmund Neupert]]. Her ble han også forlovet med [[Erika Lie Nissen (1845–1903)|Erika Lie]] som han tilegner ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken». | I september 1861 vendte han tilbake til Berlin og studerte med [[Edmund Neupert]]. Her ble han også forlovet med [[Erika Lie Nissen (1845–1903)|Erika Lie]] som han tilegner ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken». | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Etter å ha fått attest og anbefalinger fra Kullak og Meyerbeer, studerte han fra oktober 1862 harmonilære med komponisten Heinrich Urban og komposisjon og kontrapunkt med professor Friedrich Kiel. I juni 1863 reiste han via København til Christiania. I København møtte han [[Edvard Grieg]] for første gang. Hjemme i Christiania komponerte han da melodien til «Ja, vi elsker dette landet». | Etter å ha fått attest og anbefalinger fra Kullak og Meyerbeer, studerte han fra oktober 1862 harmonilære med komponisten Heinrich Urban og komposisjon og kontrapunkt med professor Friedrich Kiel. I juni 1863 reiste han via København til Christiania. I København møtte han [[Edvard Grieg]] for første gang. Hjemme i Christiania komponerte han da melodien til «Ja, vi elsker dette landet». | ||
I juni 1864 forlot han | I juni 1864 forlot han Christiania og reiste til København, og hadde konertvirksomhet der og fornyet vennskapet med Grieg. I mai 1865 vendte han tilbake til Berlin, men ble samme høst syk. | ||
== Komposisjoner == | == Komposisjoner == | ||