Rikard Nordraak: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 16: Linje 16:


== I utlandet ==
== I utlandet ==
{{thumb|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg|[[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Ole Bull]] var viktige i å introdusere Nordraak til den norske folkemusikken|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Samme år som familien flyttet til dagens St. OLavs gate, reiste Nordraak til [[København]] for å ta handelsutdannelse, men tok samtidig også musikkundervisning,  blant annet tok han timer i sang hos [[Carl Ludvig Gerlach]] ved Det kongelige Teater. Han skal etter dette kun ha bodd i tilsammen i underkant av tre år i denne familieboligen, i de periodene han var hjemme fra utlandet, første perioden var i de to årene mellom august 1859 og september 1861, og deretter fra høsten 1863 til han forlot Norge for siste gang i 1864.
Samme år som familien flyttet til dagens St. OLavs gate, reiste Nordraak til [[København]] for å ta handelsutdannelse, men tok samtidig også musikkundervisning,  blant annet tok han timer i sang hos [[Carl Ludvig Gerlach]] ved Det kongelige Teater. Han skal etter dette kun ha bodd i tilsammen i underkant av tre år i denne familieboligen, i de periodene han var hjemme fra utlandet, første perioden var i de to årene mellom august 1859 og september 1861, og deretter fra høsten 1863 til han forlot Norge for siste gang i 1864.


Linje 24: Linje 25:
Etter å ha fått attest og anbefalinger fra Kullak og Meyerbeer, studerte han fra oktober 1862 harmonilære med komponisten Heinrich Urban og komposisjon og kontrapunkt med professor Friedrich Kiel. I juni 1863 reiste han via København til Christiania. I København møtte han [[Edvard Grieg]] for første gang. Hjemme i Christiania komponerte han da melodien til «Ja, vi elsker dette landet».
Etter å ha fått attest og anbefalinger fra Kullak og Meyerbeer, studerte han fra oktober 1862 harmonilære med komponisten Heinrich Urban og komposisjon og kontrapunkt med professor Friedrich Kiel. I juni 1863 reiste han via København til Christiania. I København møtte han [[Edvard Grieg]] for første gang. Hjemme i Christiania komponerte han da melodien til «Ja, vi elsker dette landet».


I juni 1864 forlot han Christiania og reiste til København, og hadde konertvirksomhet der og fornyet vennskapet med Grieg. Den følgende vinteren grunnla Grieg og Nordraak, samt noen danske venner musikkselskapet [[Euterpe]], som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. På åpningskonserten 18. mars 1865 dirigerte Nordraak sitt nyeste verk, «Kaares Sang» for barytonsolo, mannskor og orkester til tekst fra Bjørnsons skuespill ''Sigurd Slembe''. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Nordraaks mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette.
I juni 1864 forlot han Christiania og reiste til København, og hadde konsertvirksomhet der og fornyet vennskapet med Grieg. Den følgende vinteren grunnla Grieg og Nordraak, sammen med noen danske venner musikkselskapet [[Euterpe]], som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. På åpningskonserten 18. mars 1865 dirigerte Nordraak sitt nyeste verk, «Kaares Sang» for barytonsolo, mannskor og orkester til tekst fra Bjørnsons skuespill ''Sigurd Slembe''. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Nordraaks mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette.


I mai 1865 vendte Nordraak tilbake til Berlin, men ble samme høst syk.
I mai 1865 vendte Nordraak tilbake til Berlin, men ble samme høst syk.
Skribenter
94 698

redigeringer