Riksakten: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Riksakten''' var en unionstraktat som ble inngått 6. august 1815 mellom Norge og Sverige. Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjø…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering. | Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering. | ||
Traktaten hadde 12 paragrafer og noen av disse var uklart formulert. Dette medførte at det i unionstiden var ble fortolkningstvister mellom Norge og Sverige. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt. Det ble derfor fra svensk side foreslått en revisjon av Riksakten på 1860-tallet, noe som ble avvist på norsk side ufra en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet. | Traktaten hadde 12 paragrafer og noen av disse var uklart formulert. Dette medførte at det i unionstiden var ble fortolkningstvister mellom Norge og Sverige. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt. Det ble derfor fra svensk side foreslått en revisjon av Riksakten på 1850- og 1860-tallet, noe som ble avvist på norsk side ufra en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet. | ||
Riksakten opphørte ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905. | Riksakten opphørte ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905. | ||
Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 10:40
Riksakten var en unionstraktat som ble inngått 6. august 1815 mellom Norge og Sverige.
Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering.
Traktaten hadde 12 paragrafer og noen av disse var uklart formulert. Dette medførte at det i unionstiden var ble fortolkningstvister mellom Norge og Sverige. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt. Det ble derfor fra svensk side foreslått en revisjon av Riksakten på 1850- og 1860-tallet, noe som ble avvist på norsk side ufra en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.
Riksakten opphørte ved stortingsvedtaket om unionsoppløsningen 7. juni 1905.
Kilder
- Riksakten – den andre Grunnloven hos Stortinget, sist oppdatert 28. juni 2019
- Riksakten på Store norske leksikon