Riksakten: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.
Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.


Traktaten hadde 12 paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.  
Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.  


Det ble derfor tre ganger satt ned svcensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1865 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side vardet en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.
Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1865 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side vardet en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.


Riksakten opphørte fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, mens den i Sverige formelt ble opphevet gjennom lovvedtak 26. oktober 1905, samme dag som [[Oscar II]] abdiserte som [[Norges monarker|Norges konge]].
Riksakten opphørte fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, mens den i Sverige formelt ble opphevet gjennom lovvedtak 26. oktober 1905, samme dag som [[Oscar II]] abdiserte som [[Norges monarker|Norges konge]].
Skribenter
95 261

redigeringer