Skribenter
95 271
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker. | Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker. | ||
== Bestemmelsene == | |||
* § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig. | * § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig. | ||
| Linje 20: | Linje 18: | ||
* §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting. | * §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting. | ||
== Revisjonsforslag == | |||
Traktatenteksten kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt. | |||
Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet. | |||
== Opphevelse == | |||
Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne. | Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne. | ||