Skribenter
95 257
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon | '''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon 26. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av [[Stortinget]] 31. juli og av den svenske Riksdagen 6. august. | ||
Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker. | Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker. | ||
== Bakgrunn == | |||
Hverken den nye norske grunnloven eller den svenske konstitusjonen hadde bestemmelser som tok hensyn til at landene skulle være i en [[personalunion]]. Den svenske kongen la derfor fram 12. april 1815 for kamrene i den svenske riksdagen en proposisjon som behandlet hvilke bestemmelser i den norske grunnloven som ville kunne kreve svensk godkjennelse. | |||
Det ble | Den svenske konstitusjonskomiteen sluttet seg fullstendig til proposisjonen, og mente at disse bestemmelsene måtte få forfatningsmessig gyldighet også i den svenske konstitusjonen. | ||
Det ble imidlertid ikke foreslått å ta disse bestemmelsene inn i den svenske konstitusjonen, men samles i en egen, særskilt lov, kalt riksakt, som skulle gjelde for begge landene. | |||
Dette ble deretter vedtatt enstemming, og nesten uten debatt i de to nasjonalforsamlingene. Fra norsk side skyltes nok blant annet at teksten var nærmest av avskrift fra den norske novembergrunnloven. Det norske Stortinget vedtok dette 31. juli, og den svenske riksdagen 6. august og avtalen var da en realitet og dette ble da datoen riksakten fikk, selv om dette formelt ikke ble ratifisert av kongen 26. august. | |||
== Bestemmelsene == | |||
* § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig. | * § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig. | ||
| Linje 20: | Linje 27: | ||
* §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting. | * §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting. | ||
== Revisjonsforslag == | |||
Traktatenteksten kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt. | |||
Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1865 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet. | |||
== Opphevelse == | |||
Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne. | Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne. | ||