322 874
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (korr) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Riksarkivar|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet. | [[Riksarkivar|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet. | ||
Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000. | |||
==Historie== | |||
Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar. | Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar. | ||
| Linje 10: | Linje 14: | ||
Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965. | Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965. | ||
==Heraldisk rådgiver== | |||
Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land. | Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land. | ||