Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var lenge i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på Bankplassen 3. Magasinene var ellers spredt utover på forkjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkiv|Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. | Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var lenge i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på Bankplassen 3. Magasinene var ellers spredt utover på forkjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkiv|Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. | ||
Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar 1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. | Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar 1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). | ||
Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land. | Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land. | ||