Riksforsamlingen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 34: Linje 34:
Det var 112 delegater til stede. Av disse var 37 bønder, mens de andre 75 var embetsmenn, brukseiere og kjøpmenn. Skillet mellom disse gruppene var ikke bare økonomisk, men også språklig, utdanningsmessig og kulturelt. Den dansk-norske embetsmannskulturen, som mange av brukseierne og handelsborgerne også tilhørte, sto i sterk kontrast til den rotnorske bondekulturen.
Det var 112 delegater til stede. Av disse var 37 bønder, mens de andre 75 var embetsmenn, brukseiere og kjøpmenn. Skillet mellom disse gruppene var ikke bare økonomisk, men også språklig, utdanningsmessig og kulturelt. Den dansk-norske embetsmannskulturen, som mange av brukseierne og handelsborgerne også tilhørte, sto i sterk kontrast til den rotnorske bondekulturen.


Selve forsamlingen ble formelt åpnet dagen etter, andre påskedag, av regenten og regjeringsrådet som var oppnevnt i begynnelsen av mars. Den dagen stilte alle representantene i galla og finpuss, bøndene kom i helgedrakter. Prinsen åpnet forsamlingen med en kort tale, nærmest en [[trontalen|trontale]], hvor han minnet forsamlingen på den viktige oppgaven den hadde fremfor seg. Deretter ba han dem velge president, sekretær og konstitusjonskomité. Som første president for forsamlingen valgte man [[kammerherre]] [[Peder Anker]] etter prinsens ønske. Presidentene ble valgt for en uke av gangen. Deretter ble det nedsatt en reglementskomité, som også skulle formulere en takkeadresse til prinsen. I komitéen satt [[Diderich Hegermann|Hegermann]], [[Christian Adolph Diriks|Diriks]], [[Georg Sverdrup|Sverdrup]], [[Christian Magnus Falsen]], [[Nicolai Wergeland]] og [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]].
Selve forsamlingen ble formelt åpnet dagen etter, andre påskedag, av regenten og [[Regjeringsrådet 1814|regjeringsrådet]] som var oppnevnt 2. mars. Den dagen stilte alle representantene i galla og finpuss, bøndene kom i helgedrakter. Prinsen åpnet forsamlingen med en kort tale, nærmest en [[trontalen|trontale]], hvor han minnet forsamlingen på den viktige oppgaven den hadde fremfor seg. Deretter ba han dem velge president, sekretær og konstitusjonskomité. Som første president for forsamlingen valgte man [[kammerherre]] [[Peder Anker]] etter prinsens ønske. Presidentene ble valgt for en uke av gangen. Deretter ble det nedsatt en reglementskomité, som også skulle formulere en takkeadresse til prinsen. I komitéen satt [[Diderich Hegermann|Hegermann]], [[Christian Adolph Diriks|Diriks]], [[Georg Sverdrup|Sverdrup]], [[Christian Magnus Falsen]], [[Nicolai Wergeland]] og [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]].


Forsamlingen visste de hadde liten tid. [[Karl III Johan|Karl Johan]] ville kunne mønstre en hær mot Norge innen sommeren, og innen da måtte de være klare.
Forsamlingen visste de hadde liten tid. [[Karl III Johan|Karl Johan]] ville kunne mønstre en hær mot Norge innen sommeren, og innen da måtte de være klare.
Linje 127: Linje 127:
[[Eidsvollsgarantien]] garanterte bl.a. kursen på gamle pengesedler.
[[Eidsvollsgarantien]] garanterte bl.a. kursen på gamle pengesedler.


Forhandlingene [[13. mai]] var harde og voldsomme. De to partiene sto steilt imot hverandre i spørsmålet om finansene og statsbudsjettet. Det hele tok utgangspunkt i forsamlingens finanskomité, som hadde arbeidet siden [[18. april]]. I denne satt det stort sett kjøpmenn og grosserere, [[Fredrik Meltzer|Meltzer]], [[Peter Schmidt|Schmidt]], [[Jens Rolfsen|Rolfsen]], [[Ole Clausen Mørch|Mørch]], [[Carl Peter Stoltenberg|Stoltenberg]], [[Gabriel Lund (1773-1832)|Lund]] og [[Peder Valentin Rosenkilde|Rosenkilde]], og to jurister, [[Hilmar Meincke Krohg|Krohg]] og [[Johan Collett|Collett]]. Krogh var formann, og Collett sekretær.  
Forhandlingene [[13. mai]] var harde og voldsomme. De to partiene sto steilt imot hverandre i spørsmålet om finansene og statsbudsjettet. Det hele tok utgangspunkt i forsamlingens finanskomité, som hadde arbeidet siden [[18. april]]. I denne satt det stort sett kjøpmenn og grosserere, [[Fredrik Meltzer|Meltzer]], [[Peter Schmidt|Schmidt]], [[Jens Rolfsen|Rolfsen]], [[Ole Clausen Mørch|Mørch]], [[Carl Peter Stoltenberg|Stoltenberg]], [[Gabriel Lund (1773-1832)|Lund]] og [[Peder Valentin Rosenkilde|Rosenkilde]], og to jurister, [[Hilmar Meincke Krohg|Krohg]] og [[Johan Collett (1775–1827)|Collett]]. Krogh var formann, og Collett sekretær.  


Komiteen hadde beregnet statsgjelden og inntektene, slik at forsamlingen kunne få oversikt over den finansielle situasjonen landet var i, og så fastsette hva man kunne gjøre med det. Man kom frem til at det var gode utsikter til at landet kunne klare seg finansielt. Det som ikke ble lagt frem var Norges del av statsgjelden som tilkom Helstaten. Det var mange usikre spørsmål knyttet til dette, og til krigen man akkurat hadde vært igjennom. Man regnet med en statsutgift på ca. 14 millioner [[riksdaler]] over det neste året. Riksforsamlingen måtte sette en garanti for å greie dette. Men det kom til uenighet om dette punktet.  
Komiteen hadde beregnet statsgjelden og inntektene, slik at forsamlingen kunne få oversikt over den finansielle situasjonen landet var i, og så fastsette hva man kunne gjøre med det. Man kom frem til at det var gode utsikter til at landet kunne klare seg finansielt. Det som ikke ble lagt frem var Norges del av statsgjelden som tilkom Helstaten. Det var mange usikre spørsmål knyttet til dette, og til krigen man akkurat hadde vært igjennom. Man regnet med en statsutgift på ca. 14 millioner [[riksdaler]] over det neste året. Riksforsamlingen måtte sette en garanti for å greie dette. Men det kom til uenighet om dette punktet.  
Linje 135: Linje 135:
Falsen og selvstendighetspartiet forsvarte deretter Eidsvollsgarantien, og argumenterte retorisk med offervilje og fedrelandssinn. Man trakk også inn selvstendighetseden fra [[25. februar]]. Til slutt tok [[Jonas Rein]] og [[Georg Sverdrup]] ordet. Sverdrup tok utgangspunkt i folkereisingen etter [[Kielfreden]], men berørte ikke sakens kjerne. Jonas Reins tale er av de mest kjente som er holdt i riksforsamlingen. Den kom til å stå i skolebøkene 150 år etter. Rein snakket ellers som Sverdrup og Falsen, og ga dem tilslutning. [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]] svarte med en kritikk av finansdepartementets utsenindinger. Han ble den førende taleren for unionspartiet den dagen.  
Falsen og selvstendighetspartiet forsvarte deretter Eidsvollsgarantien, og argumenterte retorisk med offervilje og fedrelandssinn. Man trakk også inn selvstendighetseden fra [[25. februar]]. Til slutt tok [[Jonas Rein]] og [[Georg Sverdrup]] ordet. Sverdrup tok utgangspunkt i folkereisingen etter [[Kielfreden]], men berørte ikke sakens kjerne. Jonas Reins tale er av de mest kjente som er holdt i riksforsamlingen. Den kom til å stå i skolebøkene 150 år etter. Rein snakket ellers som Sverdrup og Falsen, og ga dem tilslutning. [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]] svarte med en kritikk av finansdepartementets utsenindinger. Han ble den førende taleren for unionspartiet den dagen.  


Debatten handlet altså om skattlegging og begrunnelse for dette. Unionspartiet mente dette ikke var innenfor forsamlingens mandat. Debatten varte hele dagen, og resten av finanskomitéens fremlegg ble ikke diskutert før dagen etter. Et av kjernespørsmålene i debatten, egen norsk bank, ble bare fremmet av [[Johan Collett]], men forslaget ble møtt med protester.  
Debatten handlet altså om skattlegging og begrunnelse for dette. Unionspartiet mente dette ikke var innenfor forsamlingens mandat. Debatten varte hele dagen, og resten av finanskomitéens fremlegg ble ikke diskutert før dagen etter. Et av kjernespørsmålene i debatten, egen norsk bank, ble bare fremmet av [[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]], men forslaget ble møtt med protester.  


Det viste seg til slutt at Eidsvollsgarantien ikke hadde noen effekt. Unionspartiet fikk retten på sin side i det lange løp. På den annen side var det knapt noen i forsamlingen som evnet å se langt nok fremover denne dagen.
Det viste seg til slutt at Eidsvollsgarantien ikke hadde noen effekt. Unionspartiet fikk retten på sin side i det lange løp. På den annen side var det knapt noen i forsamlingen som evnet å se langt nok fremover denne dagen.
Linje 172: Linje 172:
* [[Lars Roar Langslet]]. ''Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48)''. 2 bind. Cappelen, 1998-99  
* [[Lars Roar Langslet]]. ''Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48)''. 2 bind. Cappelen, 1998-99  
* Mykland, Knut (red.): ''Omkring 1814 : En antologi''. Gyldendal, 1967
* Mykland, Knut (red.): ''Omkring 1814 : En antologi''. Gyldendal, 1967
* Olafsen, Arnet og Birch-Reichenwald, Kr. (red): ''Riksforsamlingens forhandlinger'', 2den Del Adresser og Fuldmagter, Kristiania 1914
* [[Arnet Olafsen|Olafsen, Arnet]] og Birch-Reichenwald, Kr. (red): ''Riksforsamlingens forhandlinger'', 2den Del Adresser og Fuldmagter, Kristiania 1914
* [[Sverre Steen]]. ''1814''. Cappelen, 1989  ''(Først utgitt 1951)
* [[Sverre Steen]]. ''1814''. Cappelen, 1989  ''(Først utgitt 1951)''
* ''Studier i norsk historie omkring 1814 : ein nasjon stig fram'', redigert av [[Steinar Supphellen]] og [[Arnfinn Kjelland]], Universitetsforlaget, 1983. (Serien ''Norske historikere i utvalg'' ; 9 )
* ''Studier i norsk historie omkring 1814 : ein nasjon stig fram'', redigert av [[Steinar Supphellen]] og [[Arnfinn Kjelland]], Universitetsforlaget, 1983. (Serien ''Norske historikere i utvalg'' ; 9 )
* [[Henrik Wergeland]]. ''Norges Constitutions Historie''. 1841
* [[Henrik Wergeland]]. ''Norges Constitutions Historie''. 1841
Linje 181: Linje 181:
* [http://www.eidsvoll1814.no/ Eidsvoll 1814 (Museet som finnes i Eidsvollbygningen)]
* [http://www.eidsvoll1814.no/ Eidsvoll 1814 (Museet som finnes i Eidsvollbygningen)]
* [http://www.nb.no/nbdigital/grunnlovsjubileet/ Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
* [http://www.nb.no/nbdigital/grunnlovsjubileet/ Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
{{f1}}
{{bm}}


[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:1814]]
[[Kategori:1814]]
{{f1}}