Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Råtekst fra 2019-undersøkelsen.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Ringebu historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Ringebu kommune]] i [[ | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>'''[[Ringebu historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Ringebu kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget ble stifta i 1932 og har utgitt årboka ''[[Hemgrenda]]'' siden 1977.</onlyinclude> | |||
1. Lagets navn: Ringebu Historielag | |||
2. Eventuelle tidligere navn: ----- | |||
3. Stiftelsesår/dato: 12.juni 1932 - på årsmøtet i Gudbrandsdalens historielag på Gudbrandsdal Fylkesskule | |||
4. Lagets ledere, fra oppstart til nå: Aksel Hattestad (1932-1955), Einar Hovdhaugen (1955-1960), Bernhard Hovstad (1960-1964), Ola Rønningen (1964-1972), Jon Ødegård (1972-1983), Per Åsmundstad (1083-1993), Johannes Haugstad (1993-1997), Atle Aarnes (1997-2000), Einar Høystad (2000-2015), Olaug Widme (2015- | |||
5. Andre viktige personer, samt begrunnelse: | |||
Kristian P. Åsmundstad, lærer og klokker og var medlem i Gudbrandsdal historielag på stiftelsestidspunktet, likeså bør nevnes Ola Vigerust og Aksel Hattestad (1.formann), henholdsvis skolestyrer og lærer og svært interessert i lokalhistorie og derfor viktige for at det ble danna et lag her. | |||
Ivar Kleiven hadde skrevet «Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen». Han var svært ettertrakta etter å skrive bygdebøker, og John Mæhlum var drivkrafta for at Kleiven tok fatt på Ringebu så tidlig som han gjorde. | |||
Einar Hovdhaugen (leder i flere år) var «ein stolpe i Ringebu Historielag frå starten og heilt fram til han døde», sier Jon Ødegård. Han var en kunnskapskilde, forfatter og stor inspirator. | |||
Halvor Aaby har stått i bresjen for å skrive bygdebøker, ei for hver krets i bygda, Heim og folk, Ringebu. Den 6. er under skriving nå, og 5 er kommet ut og er i salg. Det skal bli minst to til om alt går etter planen. Halvor får nå hjelp av Ola Hauge til å skrive. | |||
Jon Ødegård (formann i mange år) er en svært dyktig lokalhistoriker, og har redigert Hemgrenda (årboka) i lang tid, noen år sammen med Per Åsmundstad og nå sammen med Åge Knuts. | |||
Erling Raubakken har samlet inn mange bilder for avfotografering. Dette ble særlig aktuelt i arbeidet med «Bygda vår» og det årlige arbeidet med Hemgrenda. | |||
Innen foto har vi fotograf J.N.Elstad og amatørfotograf Paul Kolstad som har gitt fra seg mange bilder som er viktige i det lokalhistoriske arbeidet. | |||
Einar Høystad (mangeårig leder) har vært daglig leder i Stiftelsen Ringebu Prestegard, som historielaget var med å kjøpe (sammen med flere) i 2005 og har permanent stavkyrkjeutstilling der. | |||
Anne Thea Høye Olafsen og Knut Olafsen har samlet gjenstander fra de mange nedlagte grendeskolene i bygda, flere tusen gjenstander, og registrert disse. | |||
6. Formålsparagraf/målsetting: Ringebu Historielag har som formål å samle og spre kunnskap om bygdas historie på de forskjellige felter og vekke interesse for kulturen til folk i Ringebu gjennom tidene. | |||
7. Eventuelle tidligere formålsparagrafer: - | |||
8. Medlemstall: Underkant av 700. Livsvarig medlemsskap. Betaler kontingent ved innmelding, men ikke årlig. Kjøper Hemgrenda til redusert pris. | |||
9. Utviklingen av medlemstall: Det holder seg noenlunde stabilt. Det har nok gått bort flere ved naturlig avgang enn det har kommet til av nye medlemmer, men det kommer da inn noen nye også. | |||
10. Annen relevant informasjon (endringer i organisasjonen, perioder med inaktivitet etc.): | |||
Del 2: Lagets arbeid | |||
Svar gjerne utfyllende på disse punktene | |||
11. Hva har vært hovedaktiviteten til laget?: Bokproduksjon. Fotosamling med registrering, scanning, digitalisering. Skolesamling (Se for øvrig om Anne Thea og Knut Olafsen). | |||
12. Hvilke publikasjoner har laget utgitt?: Gardar og Slekter i Ringebu. Utvandreboka også i revidert utgave. Frå det gamle arbeidslivet. Seterboka. Ringebu heim og folk. Hemgrenda hvert år. | |||
13. Har/drifter laget digitale ressurser? (Bildesamlinger på nett, wikier e.l.): Ja. | |||
14. Øvrig historikk (viktige arrangement, prosjekt, merkeår): 50-årsjubileum i 1982. Utvandrerdager i 2005 | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == |