Ringebu stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Kristendommen og kirken fikke en stadig sterkere posisjon i Norge utover 1100-tallet, noe som er eksemplifisert av opprettelsen av [[Nidaros bispedømme|erkebispedømme i Nidaros i 1152/53]]. Det ble dermed også bygget flere og større kirker i Norge. Stolpekirken i Ringebu blir etter hvert erstattet med en stavkirke, som er datert fra 1220. Under [[Gerhard Schøning]]<nowiki/>s reise til [[Gudbrandsdalen]] i 1775, der han i [[Lom prestegard]] fant et [[diplom]] fra 1270 som omtalte presten «sira Gror» i Ringebu kirke, viser til at kirken eksisterte før 1270<ref>Grieg, S.  (1998). ''Ringebu Stavkirke Veileder.'' Hentet  fra Nasjonalbiblioteket:  https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049, Side 54</ref>. Et diplom fra 22. august 1284 omtaler testamentet til biskop [[Torfinn av Hamar]], der prest herr Olav fra Ringebu får blant annet bispetiende i [[Fron kommune|Fron]]<ref>''(b.2 nr.356a).'' (n.d.). Hentet fra Regesta Norvegica: <nowiki>https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=1516&s=n&str=</nowiki></ref>.  

Skipet i den nye kirken var omtrent tre ganger så stort som den eldre kirken. Grunnen til at den ble bygget så stort kan grunnes befolkningsvekst, og at Norge på 1200-tallet var i en økonomisk og politisk [[Norske storhetstiden|storhetstid.]] Midtskipet fra 1220 har blitt bevart siden opprettelsen av stavkirken, og står fortsatt der til den dag i dag. Under utgravinger gjort i 1980-81 ledet av [[Jørgen Jensenius]] fra [[Riksantikvaren]] , ble det funnet rester av stavkirkens [[Kor (arkitektur)|kor]], [[apsis]]<ref>Apsis er i kontekst av kirkekonstruksjon en halvsirkelformet bygningsdel.</ref>, [[Vinger (arkitektur)|vinger]] og [[Svalgang|svalganger]].