Ringsaker kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  13. okt. 2016
(Ny side: {{Infoboks kirke | målform =nb | bgfarge = | navn = Ringsaker kirke | bilde = Ringsaker kirke okt 13 a.jpg | bildetekst = {{byline|Hans Hosar|2013}} | s...)
 
Linje 43: Linje 43:
Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].  
Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av [[Ansten Jonsson Schonck]], som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste [[Den katolske kirke|katolske]] soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene [[Brockenhuus]] og [[Gyldenhorn]].  


Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars Hensen Borg]] fra [[Oslo|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].
Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av [[Lars Hansen Borg]] fra [[Oslo|Christiania]] og bemalt av [[Hans Brun]]. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til [[Nordiska museet]] i Stockholm. I 1937 ble det deponert i [[Norsk Folkemuseum]].


I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av [[innvielseskors]]ene.
I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av [[innvielseskors]]ene.