276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | {{thumb|Ringvold med teglverket.jpg|Teglverket med gården [[Ringvold (Bærum gnr 63/4)|Ringvold]] bak og [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] foran. I forkant av bildet går [[Isielva]].|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]|1950}} | ||
{{thumb|Ringvold arbeidere.jpg|Arbeidsstokken i 1930-åra.|[[Bærum bibliotek]]|1930-1940}} | |||
'''[[Ringvold teglverk]]''' lå i [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] 160 på [[Vøyenenga]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | |||
[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)|Ringvold]] (Bærum gnr 63/4) ble i 1896 fradelt fra gården [[Stovi_(gård_i_Bærum)#Nordre Stovi, Østre|Nordre Stovi, Østre]] og kjøpt av Martin E. Bråten fra [[Ringerike]]. Bråten hadde arbeidet rundt omkring i Bærum med tresking og saging med sin lokomobil. Et av stedene han satte opp sin dampmaskin var rett nord for Vøyenenga. I 1895 fikk han kjøpt en del jord der av Jan Ståvi og dette fra fradelt året etter. | [[Ringvold (Bærum gnr 63/4)|Ringvold]] (Bærum gnr 63/4) ble i 1896 fradelt fra gården [[Stovi_(gård_i_Bærum)#Nordre Stovi, Østre|Nordre Stovi, Østre]] og kjøpt av Martin E. Bråten fra [[Ringerike]]. Bråten hadde arbeidet rundt omkring i Bærum med tresking og saging med sin [[lokomobil]]. Et av stedene han satte opp sin dampmaskin var rett nord for Vøyenenga. I 1895 fikk han kjøpt en del jord der av Jan Ståvi og dette fra fradelt året etter. | ||
Da Bråten satte opp våningshus og låve, ble han oppmerksom på blåleiren av god kvalitet på eiendommen. Han kom i kontakt med Oluf Larsen og O. Olsen Brevig fra Kristiania, og bestemte seg for å bygge et teglverk, som sto ferdig i 1899. Året etter var det full drift med 22 mann og en årsproduksjon som da var på rundt fem millioner murstein og en del takstein. | Da Bråten satte opp våningshus og låve, ble han oppmerksom på blåleiren av god kvalitet på eiendommen. Han kom i kontakt med Oluf Larsen og O. Olsen Brevig fra Kristiania, og bestemte seg for å bygge et teglverk, som sto ferdig i 1899. Året etter var det full drift med 22 mann og en årsproduksjon som da var på rundt fem millioner murstein og en del takstein. | ||
Linje 7: | Linje 9: | ||
Etter [[Kristiania-krakket]] sommeren 1899 falt imidlertid markedet delvis sammen og verket gikk konkurs i 1901. Bråten forlot stedet og det meste av metall ble solgt som skrapmetall for omsmelting, kalt «snaus». | Etter [[Kristiania-krakket]] sommeren 1899 falt imidlertid markedet delvis sammen og verket gikk konkurs i 1901. Bråten forlot stedet og det meste av metall ble solgt som skrapmetall for omsmelting, kalt «snaus». | ||
I 1909 ble verket overtatt av Lars og Anders Kjernsli og istandsatt. Her ble det etablert et teglverk hvor det ble laget murstein og drensrør. | I 1909 ble verket overtatt av Lars og Anders Kjernsli og istandsatt. Her ble det etablert et teglverk hvor det ble laget murstein og drensrør. I 1930 opphørte produksjonen av takstein og i 1931 brant teglverket ned til grunnen, men ble snart bygget opp igjen. I 1938 sysselsattet verket 30 mann, og hadde fire lastebiler og produserte rundt to millioner stein og rør. | ||
Teglverket var i drift også etter [[andre verdenskrig]] og ble i 1946 overtatt av teglverket disponent på 1920-tallet, Olger Camillo Dahl. I 1947 ble det produsert 2,2 millioner enheter på Ringvold, og verket var det fjerde minste av de 14 teglverkene som var igjen i Oslo og Akershus. Da var det 12 helårsansatte ved Ringvold, men det dobbelte på sommerstid. Taksteinproduksjonen sluttet rundt 1930, mens total driftsstans først kom i 1958. | |||
Området ble fra 1960-åra bebygget med næringsbygg og boliger. I 1976 ble den høye pipa og ovnen ble fjernet. Selve teglverksbygningen ble i mange år leiet ut som lagerbygning, og senere revet. Teglverket har gitt navn til veien [[Teglverksveien (Bærum)|Teglverksveien]] som bke anlagt i 1969. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://www.teglverk.no/index.php?option=com_content&view=article&id=431%3Aringvold-teglverk Ringvold teglverk] på teglverk.no | * [https://www.teglverk.no/index.php?option=com_content&view=article&id=431%3Aringvold-teglverk Ringvold teglverk] på teglverk.no | ||
* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', s. 411. Utg. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011051808074}}. | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.90992|N|10.47181|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.90992|N|10.47181|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Teglverk]] | [[Kategori:Teglverk]] | ||
[[Kategori:Vøyenenga–Skui]] | [[Kategori:Vøyenenga–Skui]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1899]] | [[Kategori:Etableringer i 1899]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1958]] | [[Kategori:Opphør i 1958]] |