Ringvold teglverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ringvoll teglverk]]''', også omtalt som '''Ringvold''' etter gården lå i [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] 160 på [[Vøyenenga]] i [[Bærum kommune|Bærum]].  
{{thumb|Ringvold med teglverket.jpg|Teglverket med gården [[Ringvold (Bærum gnr 63/4)|Ringvold]] bak og [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] foran. I forkant av bildet går [[Isielva]].|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]|1950}}
{{thumb|Ringvold arbeidere.jpg|Arbeidsstokken i 1930-åra.|[[Bærum bibliotek]]|1930-1940}}
'''[[Ringvold teglverk]]''' lå i [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] 160 på [[Vøyenenga]] i [[Bærum kommune|Bærum]].  


[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)|Ringvold]] (Bærum gnr 63/4) ble i 1896 fradelt fra gården [[Stovi_(gård_i_Bærum)#Nordre Stovi, Østre|Nordre Stovi, Østre]] og kjøpt av Martin E. Bråten fra [[Ringerike]]. Bråten hadde arbeidet rundt omkring i Bærum med tresking og saging med sin lokomobil. Et av stedene han satte opp sin dampmaskin var rett nord for Vøyenenga. I 1895 fikk han kjøpt en del jord der av Jan Ståvi og dette fra fradelt året etter.
[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)|Ringvold]] (Bærum gnr 63/4) ble i 1896 fradelt fra gården [[Stovi_(gård_i_Bærum)#Nordre Stovi, Østre|Nordre Stovi, Østre]] og kjøpt av Martin E. Bråten fra [[Ringerike]]. Bråten hadde arbeidet rundt omkring i Bærum med tresking og saging med sin [[lokomobil]]. Et av stedene han satte opp sin dampmaskin var rett nord for Vøyenenga. I 1895 fikk han kjøpt en del jord der av Jan Ståvi og dette fra fradelt året etter.


Da Bråten satte opp våningshus og låve, ble han oppmerksom på blåleiren av god kvalitet på eiendommen. Han kom i kontakt med Oluf Larsen og O. Olsen Brevig fra Kristiania, og bestemte seg for å bygge et teglverk, som sto ferdig i 1899. Året etter var det full drift med 22 mann og en årsproduksjon som da var på rundt fem millioner murstein og en del takstein.
Da Bråten satte opp våningshus og låve, ble han oppmerksom på blåleiren av god kvalitet på eiendommen. Han kom i kontakt med Oluf Larsen og O. Olsen Brevig fra Kristiania, og bestemte seg for å bygge et teglverk, som sto ferdig i 1899. Året etter var det full drift med 22 mann og en årsproduksjon som da var på rundt fem millioner murstein og en del takstein.
Linje 7: Linje 9:
Etter [[Kristiania-krakket]] sommeren 1899 falt imidlertid markedet delvis sammen og verket gikk konkurs i 1901. Bråten forlot stedet og det meste av metall ble solgt som skrapmetall for omsmelting, kalt «snaus».
Etter [[Kristiania-krakket]] sommeren 1899 falt imidlertid markedet delvis sammen og verket gikk konkurs i 1901. Bråten forlot stedet og det meste av metall ble solgt som skrapmetall for omsmelting, kalt «snaus».


I 1909 ble verket overtatt av Lars og Anders Kjernsli og istandsatt. Her ble det etablert et teglverk hvor det ble laget murstein og drensrør. Teglverket var i drift til etter [[andre verdenskrig]]. I 1947 ble det produsert 2,2 millioner enheter på Ringvold, og verket var det fjerde minste av de 14 teglverkene som var igjen i Oslo og Akershus. Da var det 12 helårsansatte ved Ringvold, men det dobbelte på sommerstid. Taksteinproduksjonen sluttet rundt 1930, mens total driftsstans først kom i 1958.
I 1909 ble verket overtatt av Lars og Anders Kjernsli og istandsatt. Her ble det etablert et teglverk hvor det ble laget murstein og drensrør. I 1930 opphørte produksjonen av takstein og i 1931 brant teglverket ned til grunnen, men ble snart bygget opp igjen. I 1938 sysselsattet verket 30 mann, og hadde fire lastebiler og produserte rundt to millioner stein og rør.


Bygningen er nå revet, men teglverket har gitt navn til veien [[Teglverksveien (Bærum)|Teglverksveien]]. Området hvor teglverket sto er siden blitt bebygget med andre næringsbygg.
Teglverket var i drift også etter [[andre verdenskrig]] og ble i 1946 overtatt av  teglverket disponent på 1920-tallet, Olger Camillo Dahl. I 1947 ble det produsert 2,2 millioner enheter på Ringvold, og verket var det fjerde minste av de 14 teglverkene som var igjen i Oslo og Akershus. Da var det 12 helårsansatte ved Ringvold, men det dobbelte på sommerstid. Taksteinproduksjonen sluttet rundt 1930, mens total driftsstans først kom i 1958.
 
Området ble fra 1960-åra bebygget med næringsbygg og boliger. I 1976 ble den høye pipa og ovnen ble fjernet. Selve teglverksbygningen ble i mange år leiet ut som lagerbygning, og senere revet. Teglverket har gitt navn til veien [[Teglverksveien (Bærum)|Teglverksveien]] som bke anlagt i 1969.  


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://www.teglverk.no/index.php?option=com_content&view=article&id=431%3Aringvold-teglverk Ringvold teglverk] på teglverk.no
* [https://www.teglverk.no/index.php?option=com_content&view=article&id=431%3Aringvold-teglverk Ringvold teglverk] på teglverk.no
* Per Otto Borgen:  ''Asker og Bærum leksikon'', s. 411. Utg. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011051808074}}.
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{Artikkelkoord|59.90992|N|10.47181|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.90992|N|10.47181|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]
[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Opphør i 1958]]
[[Kategori:Opphør i 1958]]