Skribenter
95 749
redigeringer
→Historie
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Ris er en av de eldste gårdene i [[Bydel Vestre Aker]]. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)|Otto Holmboe]] (1710–1773), drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården [[Vinderen (gård i Oslo)|Vinderen]], men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]]. | Ris er en av de eldste gårdene i [[Bydel Vestre Aker]]. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)|Otto Holmboe]] (1710–1773), drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården [[Vinderen (gård i Oslo)|Vinderen]], men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]]. | ||
Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel, | Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel og sønnen var bare i seks-årsalderen da faren døde og en periode ble gården drevet av hans morfar, [[Halvor Blinderen]] på [[Nedre Blindern]]. Halvor II ble 47 år, og enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen. | ||
Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med [[Holmenkollbanen]] om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er [[Hemingbanen]] i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner. | Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med [[Holmenkollbanen]] om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er [[Hemingbanen]] i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner. | ||