56 077
redigeringer
-
(-) |
|||
| (22 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|FolketsHusutlån.jpg.jpg|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916|Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek}} | <onlyinclude>{{thumb|FolketsHusutlån.jpg.jpg|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916|Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek}} | ||
'''[[Rjukan bibliotek|Rjukan folkeboksamling]]''' åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på [[Rjukan]]. I løpet av 10 år var | '''[[Rjukan bibliotek|Rjukan folkeboksamling]]''' åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på [[Rjukan]]. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at [[Dal sogn]] overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. </onlyinclude> | ||
== Etablering == | == Etablering == | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Det Røde Bibliotek == | == Det Røde Bibliotek == | ||
{{thumb | {{thumb|Biblioteksbygningen i januar 2018.JPG|Rjukan Torg med Bibliotek/Rådhus i januar 2018|Per Espeland}} | ||
<onlyinclude>På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.</onlyinclude> Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrig) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter ”Internationaa1 Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva. | <onlyinclude>På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.</onlyinclude> Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrig) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter ”Internationaa1 Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva. | ||
Brorparten er samla inn i perioden 1917-1936 da H. J. Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa og fikk en del gratis og/eller for en billig penge. | Brorparten er samla inn i perioden 1917-1936 da H. J. Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa og fikk en del gratis og/eller for en billig penge. | ||
På 1930-tallet ble ”Det Røde Bibliotek” uglesett av høgresida og bl.a. kalt en "marxistisk giftflaske". Også Vidkun Quisling kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i et foredrag på Rjukan i 1935. Under krigen ble den viet stor oppmerksomhet fra okkupasjonsmakta, og biblioteksjef Anders Andreassen tok tidlig sine forholdsregler. Noen bøker i samlinga fikk betrodde personer på langtidslån. Som en kuriositet kan nemnes at boka ”Med kronprinsparet for Norge” ble lånt ut på langtidslån, og den fikk vi tilbake i 1996, utlånstid: 56 år! De mest sjeldne verkene ble gjemt unna i kirketårnet. Men mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo. I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen. | På 1930-tallet ble ”Det Røde Bibliotek” uglesett av høgresida og bl.a. kalt en "marxistisk giftflaske". Også Vidkun Quisling kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i et foredrag på Rjukan i 1935. Under krigen ble den viet stor oppmerksomhet fra okkupasjonsmakta, og biblioteksjef [[Anders Andreassen]] tok tidlig sine forholdsregler. Noen bøker i samlinga fikk betrodde personer på langtidslån. Som en kuriositet kan nemnes at boka ”Med kronprinsparet for Norge” ble lånt ut på langtidslån, og den fikk vi tilbake i 1996, utlånstid: 56 år! De mest sjeldne verkene ble gjemt unna i kirketårnet. Men mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo. I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen. | ||
Virksomheten på Biblioteket ble sterkt redusert under krigen: biblioteksjef Andreassen ble avskjediget i 1941 og sendt til [[Grini fangeleir]] i mars 1943; andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn pga sine anti-tyske holdninger. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945.I 2005 var det snakk om å deponere samlinga til [[Norsk Industriarbeidermuseum]], Vemork. Etter mye diskusjon ble dette vedtatt i Kommunestyret i 2006. Men i 2009 kom beskjeden om at Museet ikke hadde ressurser til å ta imot ”Det røde bibliotek”. Nytt vedtak ble fattet om at samlinga skulle bli værende i Bibliotekbygget. | Virksomheten på Biblioteket ble sterkt redusert under krigen: biblioteksjef Andreassen ble avskjediget i 1941 og sendt til [[Grini fangeleir]] i mars 1943; andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn pga sine anti-tyske holdninger. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945.I 2005 var det snakk om å deponere samlinga til [[Norsk Industriarbeidermuseum]], Vemork. Etter mye diskusjon ble dette vedtatt i Kommunestyret i 2006. Men i 2009 kom beskjeden om at Museet ikke hadde ressurser til å ta imot ”Det røde bibliotek”. Nytt vedtak ble fattet om at samlinga skulle bli værende i Bibliotekbygget. | ||
Somrene 2009 og 2010 ble deler av samlinga utstilt på Rjukanhuset i forbindelse med prosjektet ”Reiseliv i turismens vugge”. | Somrene 2009 og 2010 ble deler av samlinga utstilt på Rjukanhuset i forbindelse med prosjektet ”Reiseliv i turismens vugge”. | ||
Pr i dag er om lag | Pr i dag er om lag 8000 titler av samlinga registrert i bokbasen og demed søkbare på internett. Dette arbeidet pågår kontinuerlig. | ||
Hoveddelen av samlinga er plassert i eget arkivrom, resten er utstilt i Bibliotekkjelleren, i samme rom som den lokalhistoriske litteraturen. | Hoveddelen av samlinga er plassert i eget arkivrom, resten er utstilt i Bibliotekkjelleren, i samme rom som den lokalhistoriske litteraturen. | ||
== Biblioteksjefer == | |||
{| | |||
|- | |||
| Gudveig Christensen || 1914-1916 | |||
|- | |||
| Jon Busnes || 1916-1917 | |||
|- | |||
| [[Henrik J Hjartøy]] || 1917-1936 | |||
|- | |||
| [[Anders Andreassen]] || 1936-1954 | |||
|- | |||
| Arne Sollid || 1954-1961 (konst. 1954-1955) | |||
|- | |||
| Margrethe Milde || 1962-1972 | |||
|- | |||
| Ingeborg Botnen || 1972-1981 (repr. Telemark Arbeiderparti på Stortinget 1981-1993) | |||
|- | |||
| Kari Liseth || 1981-1984 | |||
|- | |||
| Tove J. Pettersen || 1984-1993 | |||
|- | |||
| Ingeborg Botnen || 1993-2003 | |||
|- | |||
| Per Espeland || 2004-2011 | |||
|- | |||
| Tine K. Andersen || 2011- | |||
|- | |||
|} | |||
{| | |||
== Filialer == | == Filialer == | ||
=== Egne Hjem === | === Egne Hjem === | ||
Høsten 1917 fikk bibliotekar Hjartøy i oppdrag å finne egnede lokaler for en filial i nedre bydel. Et hus i boligområdet [[Egne Hjem (Rjukan)|Egne Hjem]] ble valgt, og filialen åpnet rett før jul i 1917. I det siste året filialen eksisterte var det åpent 296 dager, og utlånet var på respektable 10983 for barn og 9892 for voksne. (Til sammenligning hadde hovedbiblioteket i [[Folkets Hus]] et utlån på til sammen 27000 bøker i samme periode). | {{thumb|EgneHjem-filial.jpg|Bibliotekfilialen på Egne Hjem, Rjukan 1917-1924|Ukjent/Rjukan bibliotek}}Høsten 1917 fikk bibliotekar Hjartøy i oppdrag å finne egnede lokaler for en filial i nedre bydel. Et hus i boligområdet [[Egne Hjem (Rjukan)|Egne Hjem]] ble valgt, og filialen åpnet rett før jul i 1917. I det siste året filialen eksisterte var det åpent 296 dager, og utlånet var på respektable 10983 for barn og 9892 for voksne. (Til sammenligning hadde hovedbiblioteket i [[Folkets Hus]] et utlån på til sammen 27000 bøker i samme periode). | ||
Med det nye biblioteket på Torget ble det for kostbart å drive filialen, dessutan lå det nye biblioteket mer sentralt til i byen. Filialen på Egne Hjem stengte dørene for godt 28. juni 1924. | Med det nye biblioteket på Torget ble det for kostbart å drive filialen, dessutan lå det nye biblioteket mer sentralt til i byen. Filialen på Egne Hjem stengte dørene for godt 28. juni 1924. | ||
| Linje 46: | Linje 77: | ||
* Nilsen, Tom: ''Det Røde Bibliotek''. - I: Telemark historie. Nr. 39. 2008 | * Nilsen, Tom: ''Det Røde Bibliotek''. - I: Telemark historie. Nr. 39. 2008 | ||
* Jens Kihl: ''Fakkelen i dalen : Det Røde Bibliotek''. - I: Klassekampen 7. februar 2015 | * Jens Kihl: ''Fakkelen i dalen : Det Røde Bibliotek''. - I: Klassekampen 7. februar 2015 | ||
[[Kategori: | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
No-nb digibok 2013111808064 0461 1.jpg|Illustrasjon henta frå Johs. Sætherskar (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949. | |||
Fil:No-nb digibok 2013111808064 0462 1.jpg|Lesesalen på Rjukan bibliotek. ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949. | |||
</gallery> | |||
[[Kategori:Folkebibliotek]] | |||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
[[Kategori:Rjukan]] | [[Kategori:Rjukan]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1914]] | [[Kategori:Etableringer i 1914]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||