Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
setter inn ett bilde til
Ingen redigeringsforklaring |
(setter inn ett bilde til) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Rjukan bibliotek med Torget.jpg|Rjukan bibliotek med torget i 1924-25.|[[J. H Kühnholdt]]}} | ||
=== Etablering === | === Etablering === | ||
Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus]] stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo og la et solid grunnlag de to første åra. | Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus]] stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo og la et solid grunnlag de to første åra. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
=== Navn === | === Navn === | ||
{{thumb høyre|Rjukan torg med biblioteket 2014.jpg|Motiv fra Rjukan torg med Rjukan bibliotek i 2014.|Mari Olsen (2014)}} | |||
Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at [[Dal sogn]] overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. jan. 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. | Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at [[Dal sogn]] overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. jan. 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. | ||