Rjukan bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Rjukan folkeboksamling''' åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i lokaler de leide i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturell samlingssted for alle grupper i Tinn. I løpet av 10 år var de en av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet.
'''Rjukan folkeboksamling''' åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturell samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var de en av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet.


=== Etablering ===
=== Etablering ===
Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus]] stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til  utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo og la et solid grunnlag de to første åra.
Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort {{thumb|FolketsHusutlån.jpg.jpg|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916|Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek}}forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus]] stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til  utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom{{thumb|FolketsHuslesesal.jpg.jpg|Lesesalen til Folkeboksamlinga i Folkets Hus ble åpnet høsten 1915 med et rikt utvalg med tidsskrifter og leksika. Her sitter Henrik J. Hjartøy ved bordet, stående ved vinduet trolig Tora Hersæter|Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek}} klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo og la et solid grunnlag de to første åra.
   
   
=== Bibliotekstyre ===
=== Bibliotekstyre ===
179

redigeringer