179
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Høsten 1917 fikk bibliotekar Hjartøy i oppdrag å finne egnede lokaler for en filial i nedre bydel. Et hus i boligområdet [[Egne Hjem (Rjukan)|Egne Hjem]] ble valgt, og filialen åpnet rett før jul i 1917. I det siste året filialen eksisterte var det åpent 296 dager, og utlånet var på respektable 10983 for barn og 9892 for voksne. (Til sammenligning hadde hovedbiblioteket i [[Folkets Hus]] et utlån på til sammen 27000 bøker i samme periode). | Høsten 1917 fikk bibliotekar Hjartøy i oppdrag å finne egnede lokaler for en filial i nedre bydel. Et hus i boligområdet [[Egne Hjem (Rjukan)|Egne Hjem]] ble valgt, og filialen åpnet rett før jul i 1917. I det siste året filialen eksisterte var det åpent 296 dager, og utlånet var på respektable 10983 for barn og 9892 for voksne. (Til sammenligning hadde hovedbiblioteket i [[Folkets Hus]] et utlån på til sammen 27000 bøker i samme periode). | ||
Med det nye biblioteket på Torget ble det for kostbart å drive filialen, dessutan lå det nye biblioteket mer sentralt til i byen. Filialen på Egne Hjem stengte dørene for godt 28. juni 1924. | Med det nye biblioteket på Torget ble det for kostbart å drive filialen, dessutan lå det nye biblioteket mer sentralt til i byen. Filialen på Egne Hjem stengte dørene for godt 28. juni 1924. | ||
=== Bjørkhaug === | ==== Bjørkhaug ==== | ||
Nær 30 år etter at filialen på Egne Hjem ble nedlagt kom på ny ønske om en filial i nedre bydel. Byen hadde strekt seg lenger mot øst, og man så behovet for en bibliotekavdeling i de nye boligområdene. I okt. 1953 vedtok Herredstyret å kjøpe en gammel kolonialbutikk av Østvedt på Granli, ca 60 kvm stor. Entreprenør T. Furuholmen fikk oppdraget med å flytte og sette opp bygget på [[Bjørkhaug]]. Et lite kontor og toalett kom i tillegg til biblioteklokalet. 26. september 1954 fant den høytidlige åpninga sted med avtroppende biblioteksjef [[Anders Andreassen]] som det naturlige midtpunkt. I hans ånd ble det også lagt til rette for at studiesirkler og klubber kunne ha biblioteket som samlingssted. | Nær 30 år etter at filialen på Egne Hjem ble nedlagt kom på ny ønske om en filial i nedre bydel. Byen hadde strekt seg lenger mot øst, og man så behovet for en bibliotekavdeling i de nye boligområdene. I okt. 1953 vedtok Herredstyret å kjøpe en gammel kolonialbutikk av Østvedt på Granli, ca 60 kvm stor. Entreprenør T. Furuholmen fikk oppdraget med å flytte og sette opp bygget på [[Bjørkhaug]]. Et lite kontor og toalett kom i tillegg til biblioteklokalet. 26. september 1954 fant den høytidlige åpninga sted med avtroppende biblioteksjef [[Anders Andreassen]] som det naturlige midtpunkt. I hans ånd ble det også lagt til rette for at studiesirkler og klubber kunne ha biblioteket som samlingssted. | ||
Filialen ble stengt og revet i 1982 for å gi plass til det nye sykehjemmet, [[Eldres Hus]]. | Filialen ble stengt og revet i 1982 for å gi plass til det nye sykehjemmet, [[Eldres Hus]]. | ||
=== Litteratur === | |||
* Milde, Margrete: ''Rjukan bibliotek : 1914-1964''. - Biblioteket, 1964 | * Milde, Margrete: ''Rjukan bibliotek : 1914-1964''. - Biblioteket, 1964 | ||
* Dahl, Helge: ''Rjukan. I.'' - Tinn kommune, 1984 | * Dahl, Helge: ''Rjukan. I.'' - Tinn kommune, 1984 | ||