Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
→Etablering
(flytter avsnitt til ingressen, overskrifttyper, F2) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Etablering == | == Etablering == | ||
Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus]] stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom{{thumb|FolketsHuslesesal.jpg.jpg|Lesesalen til Folkeboksamlinga i Folkets Hus ble åpnet høsten 1915 med et rikt utvalg med tidsskrifter og leksika. Her sitter Henrik J. Hjartøy ved bordet, stående ved vinduet trolig Tora Hersæter|Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek}} klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i | Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus]] stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom{{thumb|FolketsHuslesesal.jpg.jpg|Lesesalen til Folkeboksamlinga i Folkets Hus ble åpnet høsten 1915 med et rikt utvalg med tidsskrifter og leksika. Her sitter Henrik J. Hjartøy ved bordet, stående ved vinduet trolig Tora Hersæter|Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek}} klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i [[Kristiania]] og la et solid grunnlag de to første åra. | ||
== Bibliotekstyre == | == Bibliotekstyre == | ||
For å få utdelt statstilskudd stod Dal sogn som formell eier av folkeboksamlinga ved oppstarten. Men et styre på fem valgt fra representantskapet stod for den daglige drifta. Representantskapet var satt sammen av medlemmer fra de deltagende foreninger og lag. Vilkåret for å kunne være med i representantskapet var for foreninger å betale et årlig bidrag på minimum 10 kroner; for bedrifter var minimumsbidraget 1000 kroner pr år. Styret ble etter kort tid utvidet med en representant fra Dal sogn, en representant fra Tinn herred og en representant fra Rjukan salpeterfabrikker. Da Dal sogn overtok driften i 1919, ble styret bestående av politikere slik vi kjenner det i dag. Fram til 31. desember 1983 var det eget Bibliotekstyre. I jubileumsåret 2014 er det Kultur– og oppvekstutvalget som behandler biblioteksaker. | For å få utdelt statstilskudd stod Dal sogn som formell eier av folkeboksamlinga ved oppstarten. Men et styre på fem valgt fra representantskapet stod for den daglige drifta. Representantskapet var satt sammen av medlemmer fra de deltagende foreninger og lag. Vilkåret for å kunne være med i representantskapet var for foreninger å betale et årlig bidrag på minimum 10 kroner; for bedrifter var minimumsbidraget 1000 kroner pr år. Styret ble etter kort tid utvidet med en representant fra Dal sogn, en representant fra Tinn herred og en representant fra Rjukan salpeterfabrikker. Da Dal sogn overtok driften i 1919, ble styret bestående av politikere slik vi kjenner det i dag. Fram til 31. desember 1983 var det eget Bibliotekstyre. I jubileumsåret 2014 er det Kultur– og oppvekstutvalget som behandler biblioteksaker. | ||