Veiledere, Skribenter
2 969
redigeringer
Rjukan bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|FolketsHusutlån.jpg.jpg|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916|Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek}} | <onlyinclude>{{thumb|FolketsHusutlån.jpg.jpg|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916|Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek}} | ||
'''[[Rjukan bibliotek|Rjukan folkeboksamling]]''' åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på [[Rjukan]]. I løpet av 10 år var | '''[[Rjukan bibliotek|Rjukan folkeboksamling]]''' åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på [[Rjukan]]. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at [[Dal sogn]] overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. </onlyinclude> | ||
== Etablering == | == Etablering == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Biblioteket ble et populært samlingssted med utlånsavdeling, lesesal og barne– og ungdoms-avdeling. Biblioteket var et av de første i landet med audio-visuelt utstyr og brukte herredsstyresalen som visningssted for film og lysbilder de første åra. Det kunne være opptil 250 barn i salen pr. visning. | Biblioteket ble et populært samlingssted med utlånsavdeling, lesesal og barne– og ungdoms-avdeling. Biblioteket var et av de første i landet med audio-visuelt utstyr og brukte herredsstyresalen som visningssted for film og lysbilder de første åra. Det kunne være opptil 250 barn i salen pr. visning. | ||
== Det Røde Bibliotek == | |||
{{thumb høyre|Rjukan torg med biblioteket 2014.jpg|Motiv fra Rjukan torg med Rjukan bibliotek i 2014.|Mari Olsen (2014)}} | {{thumb høyre|Rjukan torg med biblioteket 2014.jpg|Motiv fra Rjukan torg med Rjukan bibliotek i 2014.|Mari Olsen (2014)}} | ||
<onlyinclude>På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.</onlyinclude> Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrig) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter ”Internationaa1 Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva. | <onlyinclude>På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.</onlyinclude> Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrig) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter ”Internationaa1 Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Pr i dag er om lag 5000 titler av samlinga registrert i bokbasen og demed søkbare på internett. Dette arbeidet pågår kontinuerlig. | Pr i dag er om lag 5000 titler av samlinga registrert i bokbasen og demed søkbare på internett. Dette arbeidet pågår kontinuerlig. | ||
Hoveddelen av samlinga er plassert i eget arkivrom, resten er utstilt i Bibliotekkjelleren, i samme rom som den lokalhistoriske litteraturen. | Hoveddelen av samlinga er plassert i eget arkivrom, resten er utstilt i Bibliotekkjelleren, i samme rom som den lokalhistoriske litteraturen. | ||
== Biblioteksjefer == | |||
{| | |||
|- | |||
| Gudveig Christensen || 1914-1916 | |||
|- | |||
| Jon Busnes || 1916-1917 | |||
|- | |||
| [[Henrik J Hjartøy]] || 1917-1936 | |||
|- | |||
| Anders Andreassen || 1936-1954 | |||
|- | |||
| Arne Sollid || 1954-1961 (konst. 1954-1955) | |||
|- | |||
| Margrethe Milde || 1962-1972 | |||
|- | |||
| Ingeborg Botnen || 1972-1981 (repr. Telemark Arbeiderparti på Stortinget 1981-1993) | |||
|- | |||
| Kari Liseth || 1981-1984 | |||
|- | |||
| Tove J. Pettersen || 1984-1993 | |||
|- | |||
| Ingeborg Botnen || 1993-2003 | |||
|- | |||
| Per Espeland || 2004-2011 | |||
|- | |||
| Tine K. Andersen || 2011- | |||
|- | |||
{| | |||
== Filialer == | == Filialer == | ||
| Linje 46: | Linje 77: | ||
* Nilsen, Tom: ''Det Røde Bibliotek''. - I: Telemark historie. Nr. 39. 2008 | * Nilsen, Tom: ''Det Røde Bibliotek''. - I: Telemark historie. Nr. 39. 2008 | ||
* Jens Kihl: ''Fakkelen i dalen : Det Røde Bibliotek''. - I: Klassekampen 7. februar 2015 | * Jens Kihl: ''Fakkelen i dalen : Det Røde Bibliotek''. - I: Klassekampen 7. februar 2015 | ||
[[Kategori: | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
No-nb digibok 2013111808064 0461 1.jpg|Illustrasjon henta frå Johs. Sætherskar (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949. | |||
</gallery> | |||
[[Kategori:Folkebibliotek]] | |||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
[[Kategori:Rjukan]] | [[Kategori:Rjukan]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1914]] | [[Kategori:Etableringer i 1914]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||