Rjukan bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Laga lenkje til Anders Andreassen.) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
<onlyinclude>På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.</onlyinclude> Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrig) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter ”Internationaa1 Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva. | <onlyinclude>På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.</onlyinclude> Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrig) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter ”Internationaa1 Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva. | ||
Brorparten er samla inn i perioden 1917-1936 da H. J. Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa og fikk en del gratis og/eller for en billig penge. | Brorparten er samla inn i perioden 1917-1936 da H. J. Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa og fikk en del gratis og/eller for en billig penge. | ||
På 1930-tallet ble ”Det Røde Bibliotek” uglesett av høgresida og bl.a. kalt en "marxistisk giftflaske". Også Vidkun Quisling kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i et foredrag på Rjukan i 1935. Under krigen ble den viet stor oppmerksomhet fra okkupasjonsmakta, og biblioteksjef Anders Andreassen tok tidlig sine forholdsregler. Noen bøker i samlinga fikk betrodde personer på langtidslån. Som en kuriositet kan nemnes at boka ”Med kronprinsparet for Norge” ble lånt ut på langtidslån, og den fikk vi tilbake i 1996, utlånstid: 56 år! De mest sjeldne verkene ble gjemt unna i kirketårnet. Men mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo. I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen. | På 1930-tallet ble ”Det Røde Bibliotek” uglesett av høgresida og bl.a. kalt en "marxistisk giftflaske". Også Vidkun Quisling kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i et foredrag på Rjukan i 1935. Under krigen ble den viet stor oppmerksomhet fra okkupasjonsmakta, og biblioteksjef [[Anders Andreassen]] tok tidlig sine forholdsregler. Noen bøker i samlinga fikk betrodde personer på langtidslån. Som en kuriositet kan nemnes at boka ”Med kronprinsparet for Norge” ble lånt ut på langtidslån, og den fikk vi tilbake i 1996, utlånstid: 56 år! De mest sjeldne verkene ble gjemt unna i kirketårnet. Men mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo. I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen. | ||
Virksomheten på Biblioteket ble sterkt redusert under krigen: biblioteksjef Andreassen ble avskjediget i 1941 og sendt til [[Grini fangeleir]] i mars 1943; andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn pga sine anti-tyske holdninger. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945.I 2005 var det snakk om å deponere samlinga til [[Norsk Industriarbeidermuseum]], Vemork. Etter mye diskusjon ble dette vedtatt i Kommunestyret i 2006. Men i 2009 kom beskjeden om at Museet ikke hadde ressurser til å ta imot ”Det røde bibliotek”. Nytt vedtak ble fattet om at samlinga skulle bli værende i Bibliotekbygget. | Virksomheten på Biblioteket ble sterkt redusert under krigen: biblioteksjef Andreassen ble avskjediget i 1941 og sendt til [[Grini fangeleir]] i mars 1943; andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn pga sine anti-tyske holdninger. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945.I 2005 var det snakk om å deponere samlinga til [[Norsk Industriarbeidermuseum]], Vemork. Etter mye diskusjon ble dette vedtatt i Kommunestyret i 2006. Men i 2009 kom beskjeden om at Museet ikke hadde ressurser til å ta imot ”Det røde bibliotek”. Nytt vedtak ble fattet om at samlinga skulle bli værende i Bibliotekbygget. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Biblioteksjefer == | == Biblioteksjefer == | ||
{| | {| | ||
| Linje 57: | Linje 56: | ||
| Tine K. Andersen || 2011- | | Tine K. Andersen || 2011- | ||
|- | |- | ||
|} | |||
{| | {| | ||