Roald Amundsen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Roald Amundsen|Roald Engelbregt Gravning Amundsen]]''' (født [[16. juli]] [[1872]] på Hvidsten gård i [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], død [[18. juni]] [[1928]] nær [[Bjørnøya]]) var polarforsker, og ble i [[1911]] førstemann på Sydpolen. Han bodde på [[Svartskog]] i villaen [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]] ved [[Bålerud brygge]] ved [[Bunnefjorden]] i [[Oppegård]] fra [[1908]] til han forsvant under en flytur i [[1928]]. Amundsen foretrakk en tilbaketrukket tilværelse hjemme når han skulle forberede [[Roald Amundsens medarbeidere på ekspedisjonene|ekspedisjonene]]. Naboen [[Jørgen Stubberud]] var forøvrig med på Sydpolsferden 1910-1912.</onlyinclude>

{{thumb|Statue Roald Amundsen Tønsberg.jpg|Amundsen-statue i Tønsberg, avduket 1933.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

==Slekt og familie==

Amundsen fortalte senere at han som femtenåring, etter å ha lest Sir John Franklins bøker, bestemte seg for å bli polarforsker. To år senere sto han i folkemengden som hylla [[Fridtjof Nansen]] da han kom hjem etter å ha kryssa [[Grønland (øy)|Grønland]]. Da han året etter tok [[examen artium]] var det allikevel medisinstudiet han søkte seg til, i tråd med moras ønsker. Han hadde et ønske om å være med på Nansens  ekspedisjon med [[«Fram» (polarskip)|«Fram»]] i 1893, men valgte å prioritere studiene. Men da mora døde i 1893 avbrøt han straks medisinstudiene for å vie seg til polarforskning. Dette ønsket hadde blitt styrka av Nansens bragder, og av [[Eivind Astrup]]s triumfer i 1892 og 1894. Da så Nansen kom tilbake med «Fram» i 1896 var landet i ekstase. I mellomtida hadde Amundsen forberedt seg gjennom fysisk herding og trening, og gjennom å lese alt han kom over av polarlitteratur. Han kryssa [[Hardangervidda]] på ski i 1893, og i 1894 fikk han erfaring fra seiling i Ishavet da han ble med fangstskuta «Magdalena» på et tokt.

Han fulgte opp toktet med å ta styrmannseksamen og å ta nye hyrer for å få godkjenning som skipsfører. Idéen til dette hadde han fått ved å lese beretninger om tidligere ekspedisjoner. Han så at det var uheldig med to ekspedisjonsledere, en for selve polarekspedisjonen og en skipsfører som frakta ekspedisjonen til utgangspunktet. Ved å selv bli skipsfører kunne han kombinere de to rollene.  

==Bibliografi==

{{thumb|Amundsen litteratur.jpeg|Utstilling av litteratur om Roald Amundsen, Oppegård bibliotek.|Siri Iversen, 2011}}

===Reisebeskrivelser===

*Amundsen, Roald: ''Nordvestpassasjen : beretning om Gjøa-ekspedisjonen 1903-1907'', 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108066}}

*Nobile, Umberto: ''Med ”Norge” over Nordpolen'', 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013042306180}}

*Wisting, Oscar: ''16 år med Roald Amundsen : fra pol til pol'', 1930. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009061213001}}