lokalhistoriewiki.no

Rodi: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Rodi (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 08:39

20 byte lagt til ,  16 april
ingen redigeringsforklaring
(F1)
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] &mdash; som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at [[talord]]a frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og [[rommani]] eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] &mdash; som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at talorda frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og rommani eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude>


== Grammatikk ==
== Grammatikk ==


Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i [[rommani]]; både [[syntaks]]en (setningsoppbygginga) og [[morfologi]]en (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type.
Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i rommani; både syntaksen (setningsoppbygginga) og morfologien (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type.


=== Morfologi ===
=== Morfologi ===
Linje 11: Linje 11:
|bgcolor="#aaccdd"|'''Person''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Kasus''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Eintal''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Fleirtal'''
|bgcolor="#aaccdd"|'''Person''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Kasus''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Eintal''' ||bgcolor="#aaccdd"|'''Fleirtal'''
|-
|-
| rowspan="2" | '''1.p.''' || [[Nominativ|N]] ||mander || meru
| rowspan="2" | '''1.p.''' || Nominativ| ||mander || meru
|-
|-
|| [[Akkusativ|A]]/[[Genitiv|G]] ||menus || merus
|| Akkusativ/Genitiv ||menus || merus
|-
|-
| rowspan="2" | '''2.p.''' || ''[[Nominativ|nom.]]'' ||denu || eru
| rowspan="2" | '''2.p.''' || ''Nominativ'' ||denu || eru
|-
|-
|| [[Akkusativ|A]]/[[Genitiv|G]] ||denus || erus
|| Akkusativ/[[Genitiv ||denus || erus
|-
|-
| rowspan="2" | '''3.p.''' || ''[[Nominativ|N]]'' ||lo ''([[maskulinum|m.]])'' / li ''([[femininum|f.]])'' || deru
| rowspan="2" | '''3.p.''' || ''Nominativ'' ||lo ''(mask.)'' / li ''(fem.|| deru
|-
|-
|| [[Akkusativ|A]]/[[Genitiv|G]] || lo(s) ''([[maskulinum|m.]])'' / li(s) ''([[femininum|f.]])'' || derus
|| Akkusativ/Genitiv || lo(s) ''(mask.)'' / li(s) ''(fem.)'' || derus
|-
|-
|}
|}
Linje 27: Linje 27:
Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.
Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.


Dei [[personlege pronomen]]a følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' &mdash; parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell [[morfologi]] i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-''&nbsp;| ''-''&nbsp;|&nbsp;''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.
Dei personlege pronomena følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' &mdash; parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell morfologi i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-''&nbsp;| ''-''&nbsp;|&nbsp;''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.


Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’).
Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’).
Linje 44: Linje 44:
|}
|}


[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med [[etterhengd bunden artikkel]] både i [[eintal]] og [[fleirtal]]. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''.
[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med etterhengd bunden artikkel både i eintal og fleirtal. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''.


==== Verb ====
==== Verb ====
Linje 63: Linje 63:
* [[Gjest Baardsen|Baardsen, Gjest]]: ''Vandrings- eller skøiersprog; med tillegg av F. L. Hartman og N. Olsen.'' (''Ord og sed''; 132) Oslo : Noregs boklag Helge Refsum, [[1948]]
* [[Gjest Baardsen|Baardsen, Gjest]]: ''Vandrings- eller skøiersprog; med tillegg av F. L. Hartman og N. Olsen.'' (''Ord og sed''; 132) Oslo : Noregs boklag Helge Refsum, [[1948]]
* [[Gjest Baardsen|Baardsen, Gjest]]: «[http://digitalarkivet.no/sab/taterspraaket.htm Samling af de mest forrekommende Ord i det saakaldte Vandrings eller Skøiersprog]» frå [[Digitalarkivet]]
* [[Gjest Baardsen|Baardsen, Gjest]]: «[http://digitalarkivet.no/sab/taterspraaket.htm Samling af de mest forrekommende Ord i det saakaldte Vandrings eller Skøiersprog]» frå [[Digitalarkivet]]
* [[Ragnvald Iversen|Iversen, Ragnvald]]: ''The Rodi (Rotwelsch) in Norway.'' (''Secret languages in Norway''; 2) Oslo : I kommisjon hos Dybwad, [[1945]] [http://produksjon-a.bibsys.no/ask/action/show?pid=932610633&kid=biblio]
* Iversen, Ragnvald. ''Secret languages in Norway: The Rodi (Rotwelsch) in Norway''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017112948112}}.


== Sjå òg ==
== Sjå òg ==
Linje 70: Linje 70:
* [[Jenisch]]
* [[Jenisch]]


== Lenkjer ==
== Kjelder og litteratur==
* '''[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»]''' frå [[SIL]]
* Iversen, Ragnvald. ''Secret languages in Norway: The Rodi (Rotwelsch) in Norway''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017112948112}}.
* [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»] frå [[SIL]]
* {{WP-lenke|Rodi|nb}}.


{{F1}}
{{F1}}
[[kategori:romanifolk]]
 
[[kategori:romani]]
[[Kategori:Romanispråk]]
{{nn}}
[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/121319...2356168»