323 355
redigeringer
(F1) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at | <onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at talorda frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og rommani eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude> | ||
== Grammatikk == | == Grammatikk == | ||
Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i | Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i rommani; både syntaksen (setningsoppbygginga) og morfologien (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type. | ||
=== Morfologi === | === Morfologi === | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''. | Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''. | ||
Dei | Dei personlege pronomena følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell morfologi i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' | ''-'' | ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending. | ||
Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’). | Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’). | ||
Linje 44: | Linje 44: | ||
|} | |} | ||
[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med | [[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med etterhengd bunden artikkel både i eintal og fleirtal. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''. | ||
==== Verb ==== | ==== Verb ==== |
redigeringer