Rogstadbakken (Kongsberg): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(beboere)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Veien har sannsynligvis navn etter de første eierne av huset i dagens Rogstadbakken 4 (kjent som [[Rogstadgården (Kongsberg)|Rogstadgården]]), kjøpmann og leverandør Tore Rogstad (1712-1784) fra Sandsvær, og broren Knut.  
Veien har sannsynligvis navn etter de første eierne av huset i dagens Rogstadbakken 4 (kjent som [[Rogstadgården (Kongsberg)|Rogstadgården]]), kjøpmann og leverandør Tore Rogstad (1712-1784) fra Sandsvær, og broren Knut.  


Ekteparet [[Ragna Samuelsen]] (1853-2928), en av de første kvinnene i bystyret i Kongsberg, og [[Georg Olaf Samuelsen]], den siste med tittelen ''berglege'', er registrert som bosatte i Rogstadbakken ved folketellingene både i 1900 og 1910.
Ekteparet [[Ragna Samuelsen]] (1853-1928), en av de første kvinnene i bystyret i Kongsberg, og [[Georg Olaf Samuelsen]], den siste med tittelen ''berglege'', er registrert som bosatte i Rogstadbakken ved folketellingene både i 1900 og 1910.


*Nr. 2: [[Kongsberg metodistkirke]].
*Nr. 2: [[Kongsberg metodistkirke]].

Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 17:28

Mal:Thumb høyre RogstadbakkenKongsberg er en kort vei som går fra krysset Kirkegårdsveien/Hasbergs gate til krysset der Mauritz Hansens gate møter veien Håvet (som går inn til Kronene i Håvet).

Den krysser over Bergmannsveien (del av Europavei 134), og er tilstøtende til Sandsværveien og Kluftebakken.

Veien har sannsynligvis navn etter de første eierne av huset i dagens Rogstadbakken 4 (kjent som Rogstadgården), kjøpmann og leverandør Tore Rogstad (1712-1784) fra Sandsvær, og broren Knut.

Ekteparet Ragna Samuelsen (1853-1928), en av de første kvinnene i bystyret i Kongsberg, og Georg Olaf Samuelsen, den siste med tittelen berglege, er registrert som bosatte i Rogstadbakken ved folketellingene både i 1900 og 1910.

Galleri

Kilder og referanser