Rolf Jørgen Fuglesang: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[1988]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]].  
'''[[Rolf Jørgen Fuglesang]]''' (født [[31. januar]] [[1909]] i [[Fredrikstad]], død [[1988]]) var jurist og politiker i [[Nasjonal Samling]].  


Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)|Andreas Fuglesang]] (f. 1878) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)|Linda Fuglesang]] (f. 1879). I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.<ref>{{folketelling|pf01036335007236|Rolf Fuglesang|1910|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref>
Han var sønn av papirhandler [[Andreas Fuglesang (f. 1878)|Andreas Fuglesang]] (f. 1878) og [[Linda Fuglesang (f. 1879)|Linda Fuglesang]] (f. 1879). I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i [[Glacisgata (Fredrikstad)|Glacisgata]] 23 i Fredrikstad.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01036335007236|Rolf Fuglesang|1910|Fredrikstad kjøpstad}}.</ref><onlyinclude>


Fuglesang ble NS' partisekretær i [[1934]]. Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling|Quisling]] opprettet sin regjering [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og hadde den posisjonen til [[frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>
Fuglesang ble NS' partisekretær i [[1934]]. Den [[25. september]] [[1940]] ble han statsrådssekretær for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Da [[Vidkun Quisling|Quisling]] opprettet sin regjering [[1. februar]] [[1942]] ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter [[Gulbrand Lunde]]s død, og hadde den posisjonen til [[frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.</onlyinclude>