Rolf Rynning Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  2. des. 2018
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]].  
Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]].  


I 6. bind av ''Norge i krig'', «Hjemmefront» (Oslo 1987) av Arnfinn Moland og Ivar Kraglund, s. 75, omrales Eriksen som ''motstandspioner fra 1940'', men dette er slett ikke i overensstemmelse med Lars Borgersruds opplysninger i de to bindene av ''Den norske militærfascismens historie''. Bind II, 125: «Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet.» Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden.  
I 6. bind av ''Norge i krig'', «Hjemmefront» (Oslo 1987) av Arnfinn Moland og Ivar Kraglund, s. 75, omtales Eriksen som ''motstandspioner fra 1940'', men dette er slett ikke i overensstemmelse med Lars Borgersruds opplysninger i de to bindene av ''Den norske militærfascismens historie''. Bind II, 125: «Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet.» Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden.  


Eriksen var løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]], aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40, ved Hjemmestyrkenes sentralledelse [[1941]]-[[1944]], og ble [[kaptein]] [[1944]]. Han var sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]] og ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] [[1946]], var stabssjef [[1946]] -[[1952]], stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]], nestkommanderende i en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] i [[1951]]-[[1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]], stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]], [[oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]]. Han ble stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]], og i [[1961]] ble han [[generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]], og sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge. Han ble stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]], [[generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] i [[1970]]. Han var kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]]. Han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Etter oppnådd pensjonsalder var han engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder.  
Eriksen var løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]], aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40, ved Hjemmestyrkenes sentralledelse [[1941]]-[[1944]], og ble [[kaptein]] [[1944]]. Han var sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]] og ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] [[1946]], var stabssjef [[1946]] -[[1952]], stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]], nestkommanderende i en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] i [[1951]]-[[1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]], stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]], [[oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]]. Han ble stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]], og i [[1961]] ble han [[generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]], og sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge. Han ble stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]], [[generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] i [[1970]]. Han var kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]]. Han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Etter oppnådd pensjonsalder var han engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder.  
Skribenter
27 553

redigeringer