322 874
redigeringer
Rom: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Første gang vi hører om rom i Norden er i 1505, da et pilegrimsfølge fra «Lille-Egypt» kom til Danmark med et anbefalingsbrev fra den skotske kongen. I 1512 omtales et følge i Stockholm, trolig det samme følget som i Danmark sju år tidligere. De omtales da som «tattare», en betegnelse som senere primært ble knytta til [[romani]]. «Lille-Egypt» er et mytisk opprinnelsesland, som rom skal ha blitt fordrevet fra fordi de var kristne. Rom ble ofte kalt ''gitanos'' ut fra denne stedsbetegelsen, og på engelsk finner man formen ''gypsies'' som er en forvanskning av dette. | Første gang vi hører om rom i Norden er i 1505, da et pilegrimsfølge fra «Lille-Egypt» kom til Danmark med et anbefalingsbrev fra den skotske kongen. I 1512 omtales et følge i Stockholm, trolig det samme følget som i Danmark sju år tidligere. De omtales da som «tattare», en betegnelse som senere primært ble knytta til [[romani]]. «Lille-Egypt» er et mytisk opprinnelsesland, som rom skal ha blitt fordrevet fra fordi de var kristne. Rom ble ofte kalt ''gitanos'' ut fra denne stedsbetegelsen, og på engelsk finner man formen ''gypsies'' som er en forvanskning av dette. | ||
De fleste steder i Europa fantes det lovgivning som kunne brukes mot omstreifere, og mot rom tok man særlig hardt i. Deportasjon var en vanlig reaksjon, men også lemlestelse og dødsstraff har vært brukt hyppig. Forfølgelsen nådde et klimaks før og under [[andre verdenskrig]], da naziregimet i [[Tyskland]] forfulgte rom på nær sagt samme måte som [[jøder]]. De første [[konsentrasjonsleir]]ene for rom ble oppretta i 1934, og fra 1938 ble rom sendt til Buchenwald og Sachsenhausen. I 1940 starta deportasjonene til arbeidsleirene i Polen, og i 1943 kom en større arrestasjonsbølge fulgt av deportasjon til Auschwitz. Også i okkuperte land ble det oppretta leire for rom, blant annet 27 leire som ble drevet av fransk politi. Det nøyaktige antallet rom som ble drept i leirene er ukjent, men det er enighet om at det var minimum en halv million ofre. Omkring 250 000 ble drept i Auschwitz. Natt til 3. august 1944 ble hele 4000 rom drept i gasskammeret i én enkelt operasjon, som fikk navnet Zigeunernacht. Rom som hadde vært konsentrasjonsleirfanger opplevde etter krigen ny diskriminering, da mange ble utestengt fra erstatnings- og hjelpeordninger. På romanés er [[holocaust]] kjent som ''porajmos'', som betyr «fortæringen». | De fleste steder i Europa fantes det lovgivning som kunne brukes mot omstreifere, og mot rom tok man særlig hardt i. Deportasjon var en vanlig reaksjon, men også lemlestelse og dødsstraff har vært brukt hyppig. Forfølgelsen nådde et klimaks før og under [[andre verdenskrig]], da naziregimet i [[Tyskland]] forfulgte rom på nær sagt samme måte som [[jøder]]. De første [[konsentrasjonsleir]]ene for rom ble oppretta i 1934, og fra 1938 ble rom sendt til Buchenwald og Sachsenhausen. I 1940 starta deportasjonene til arbeidsleirene i Polen, og i 1943 kom en større arrestasjonsbølge fulgt av deportasjon til Auschwitz. Også i okkuperte land ble det oppretta leire for rom, blant annet 27 leire som ble drevet av fransk politi. Det nøyaktige antallet rom som ble drept i leirene er ukjent, men det er enighet om at det var minimum en halv million ofre. Omkring 250 000 ble drept i Auschwitz. Natt til 3. august 1944 ble hele 4000 rom drept i gasskammeret i én enkelt operasjon, som fikk navnet Zigeunernacht. Rom som hadde vært konsentrasjonsleirfanger opplevde etter krigen ny diskriminering, da mange ble utestengt fra erstatnings- og hjelpeordninger. På romanés er [[holocaust]] kjent som ''[[porajmos]]'', som betyr «fortæringen». | ||
De første rom vi kjenner til med sikkerhet i Norge kom etter 1860. Fram til 1888 var det ingen restriksjoner på innvandring, men da fremmedloven kom ble rom nekta adgang til riket. Fremmedloven av 1915 nevner ikke gruppa spesielt, men rom er nevnt i forarbeidene som en gruppe som skulle avvises og deporteres. I fremmedloven av 1927 ble rom nevnt spesifikt som ei gruppe som ikke hadde adgang til Norge. Først i 1956 ble den bestemmelsen oppheva. Rom som ble født i Norge etter 1860 fikk i utgangspunktet norsk statsborgerskap og pass. I 1924 ble det bestemt at disse passene ikke lenger var gyldige, og flesteparten reiste til Frankrike. Et forsøk på å vende tilbake i 1934 fikk tragiske konsekvenser. De ble nekta gjennomreise i Danmark, og ble sendt til Tyskland, der de første konsentrasjonsleierene for rom ble oppretta dette året. De fleste fra denne gruppa ble drept i løpet av krigen. Da overlevende i 1950-åra søkte om å få vende tilbake til Norge, ble de avvist. Mediaoppmerksomhet og politisk press førte til at forbudet mot innvandring for rom ble oppheva i 1956. Mellom 1955 og 1972 ble de fleste rom som bosatte seg i Norge innvilga statsborgerskap. | De første rom vi kjenner til med sikkerhet i Norge kom etter 1860. Fram til 1888 var det ingen restriksjoner på innvandring, men da fremmedloven kom ble rom nekta adgang til riket. Fremmedloven av 1915 nevner ikke gruppa spesielt, men rom er nevnt i forarbeidene som en gruppe som skulle avvises og deporteres. I fremmedloven av 1927 ble rom nevnt spesifikt som ei gruppe som ikke hadde adgang til Norge. Først i 1956 ble den bestemmelsen oppheva. Rom som ble født i Norge etter 1860 fikk i utgangspunktet norsk statsborgerskap og pass. I 1924 ble det bestemt at disse passene ikke lenger var gyldige, og flesteparten reiste til Frankrike. Et forsøk på å vende tilbake i 1934 fikk tragiske konsekvenser. De ble nekta gjennomreise i Danmark, og ble sendt til Tyskland, der de første konsentrasjonsleierene for rom ble oppretta dette året. De fleste fra denne gruppa ble drept i løpet av krigen. Da overlevende i 1950-åra søkte om å få vende tilbake til Norge, ble de avvist. Mediaoppmerksomhet og politisk press førte til at forbudet mot innvandring for rom ble oppheva i 1956. Mellom 1955 og 1972 ble de fleste rom som bosatte seg i Norge innvilga statsborgerskap. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [https://snl.no/rom_-_etnisk_gruppe] i ''Store norske leksikon'' | * [https://snl.no/rom_-_etnisk_gruppe Rom - etnisk gruppe] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar | * [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar | ||
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter | * [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter | ||
[[kategori:Rom| ]] | [[kategori:Rom og romanifolk| ]] | ||
[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]] | [[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]] | ||