804
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Rom Nikkelverk]]'''<br /> | '''[[Rom Nikkelverk]]'''<br /> | ||
Ble etablert i 1866 av fourer [[Anders Zakariassen Dahl]], som var forsyningsoffiser, bokholder og{{thumb|Rom-Nikkelverk3.jpg|Med feisel og minebor|Ukjent}} veibygger. {{thumb|rom-nikkelverk1.jpg|På denne tiden var det utenkelig å være uten hatt utendørs|Ukjent}}Dette var Askims første industrivirksomhet, men var bare i drift i 10 år, fra 1866 til 1876. | Ble etablert i 1866 av fourer [[Anders Zakariassen Dahl]], som var forsyningsoffiser, bokholder og{{thumb|Rom-Nikkelverk3.jpg|Med feisel og minebor|Ukjent}} veibygger. {{thumb|rom-nikkelverk1.jpg|På denne tiden var det utenkelig å være uten hatt utendørs|Ukjent}}{{thumb|Rom-Nikkelverk6.jpg|Av L. Meinich 1877|}}Dette var Askims første industrivirksomhet, men var bare i drift i 10 år, fra 1866 til 1876. | ||
Interessen for Romsåsen kom antagelig da han var engasjert med utbygging av «chausseen» hovedveien mellom Kristiania og Stockholm med ny bro over Glomma ved Fossum. Han var først og fremst ute etter skikkelig materiale til veidekke, som det var stor mangel på. I Romsåsen fant han store mengder av et helt spesielt materiale, kulegabbro (kulenoritt). Disse runde stenene var lett tilgjengelig de satt i et løsere materiale, og kunne lett slåes løs. Han mente disse kunne egne seg ypperlig til formålet, men erfaringene viste noe helt annet, «kuglerne» lå bare og rullet på veien og ga ikke noe stabilt veidekke(ref.can.Min.Lauritz Weidemann Meinich). Prøveprosjektet ble derfor avsluttet. Kulegabbroen hører til Kulebergartene som er svært sjeldne, og registrert 100 steder i verden. Gruvearbeiderne døpte forekomsten i Romsåsen for Potetsbjerget /Potetstener, for det er akkurat det de ligner. I 1992 ble forekomsten i Romsåsen vernet ved kommunalt vedtak, bergarten er også valgt til Askims kommunesten. | Interessen for Romsåsen kom antagelig da han var engasjert med utbygging av «chausseen» hovedveien mellom Kristiania og Stockholm med ny bro over Glomma ved Fossum. Han var først og fremst ute etter skikkelig materiale til veidekke, som det var stor mangel på. I Romsåsen fant han store mengder av et helt spesielt materiale, kulegabbro (kulenoritt). Disse runde stenene var lett tilgjengelig de satt i et løsere materiale, og kunne lett slåes løs. Han mente disse kunne egne seg ypperlig til formålet, men erfaringene viste noe helt annet, «kuglerne» lå bare og rullet på veien og ga ikke noe stabilt veidekke(ref.can.Min.Lauritz Weidemann Meinich). Prøveprosjektet ble derfor avsluttet. Kulegabbroen hører til Kulebergartene som er svært sjeldne, og registrert 100 steder i verden. Gruvearbeiderne døpte forekomsten i Romsåsen for Potetsbjerget /Potetstener, for det er akkurat det de ligner. I 1992 ble forekomsten i Romsåsen vernet ved kommunalt vedtak, bergarten er også valgt til Askims kommunesten. | ||
Anders ga ikke slipp på Romsåsen, han fikk på midten av 1860 tallet tillatelse til å ta prøver av fjellet. Prøvene ble analysert ved universitetet i Kristiania. Prøvene viste spor av nikkel 1,5%, på den tiden var det allerede etablert flere nikkelverk i Norge, og prisene på verdensmarkedet var sværtgode. Norge stod for det meste av nikkelproduksjonen i verden på den tiden. | Anders ga ikke slipp på Romsåsen, han fikk på midten av 1860 tallet tillatelse til å ta prøver av fjellet. Prøvene ble analysert ved universitetet i Kristiania. Prøvene viste spor av nikkel 1,5%, på den tiden var det allerede etablert flere nikkelverk i Norge, og prisene på verdensmarkedet var sværtgode. Norge stod for det meste av nikkelproduksjonen i verden på den tiden. | ||