Skribenter
94 698
redigeringer
Romerike: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(kommunelenker) |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
||
| (25 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Romerike]]''' ( | {{thumb|Ullensaker kirke 2012.jpg|[[Ullensaker kirke]] ([[Arnstein Arneberg]], 1958), kalles gjerne ''Romeriksdomen''. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Romerike]]''' (historisk ''Raumarike'') er et [[Distrikter i Norge|landskap]] i [[Akershus]] fylke på [[Østlandet]] som i dag regnes for å omfatte følgende 13 [[kommuner]], fordelt på [[Øvre Romerike]] ([[Nannestad kommune|Nannestad]], [[Hurdal kommune|Hurdal]], [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], [[Ullensaker kommune|Ullensaker]], [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]], [[Nes kommune (Akershus)|Nes]]) og [[Nedre Romerike]] ([[Rælingen kommune|Rælingen]], [[Nittedal kommune|Nittedal]], [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], [[Fet kommune|Fet]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]]). I tillegg har man tradisjonelt regnet med [[Nord-Odal kommune|Nord-]] og [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og de nordre delene ([[Flateby]] og [[Kirkebygda]]) av [[Enebakk kommune|Enebakk]] kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet [[Follo]]. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013.<noinclude><ref>[http://ssb.no/befolkning/statistikker/folkendrkv/kvartal/2013-11-21?fane=tabell&sort=nummer&tabell=149690 SSB] besøkt 29. januar 2014.</ref></noinclude> og 3 805 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen [[Lillestrøm]].</onlyinclude> | |||
Marine avsetninger dominerer den relativt flate geografien til dette rikte [[jordbruk]]sområdet. Viktigste vannvei er [[Glomma]], som på Nedre Romerike renner ut i [[Øyeren]]. Viktigste bi-elver er [[Vorma]], [[Rømua]] og [[Nitelva]]. Annen viktig elv er [[Leira (elv)|Leira]] med bi-elven [[Gjermåa]]. | |||
==Det historiske Romerike== | |||
===''Raumaríki'' før rikssamlingen=== | |||
Navnet ''Raumaríki'', regnes for å være avledet av folkenavnet ''raumr'', 'de som bor ved ''Raumelfr'''. Kjernen i navnet er det av språkforskerne rekonstruere ''raumr'' i betydningen sterk lyd, 'larm, dunder'. Beslektet med ordet ''straum'' skal det bety dundrende strøm eller foss. ''Raumelfr'' var det gammelnorske navnet på det nedre løpet av Glomma i det minste opp til utløpet av Vorma, og regnes for å komme enten av et eldre ''Raumaelfr'', flertall av ''raumr'' 'den fossrike elva' eller av et eldre usammensatt elvenavn ''Raum'' 'den fossende elva'.<ref>Vågslid 1961, s. 99.</ref> Det eldste kjente skriftlige belegget for romerikingene er Jordanes goterhistorie fra år 551, som omtaler ''raumaricii'' blandt Skandinavias 28 stammer. | |||
[[Glomma]] og [[ | [[Andreas Holmsen]] har hevdet at navnebruken viser at det må ha vært en form for samhørighet mellom raumene ''før'' området ble et "rike". Ut fra stedsnavn har han rekonstruert tre sammenslutninger av bygder med sentrum omkring henholdsvis Ullinshov i dagens [[Ullensaker kommune]], Ullinshov på neset mellom Glomma og Vorma i dagens [[Nes kommune (Akershus)|Nes kommune]] og omkring nordenden av [[Øyeren]] som sammen utgjorde det gamle ''Raumaríki''. Bygdeborgene i området forklarer han som tilfluktssteder under de urolige folkevandringstidene. De tre -borg-gårdene, Ålborg ved eidet i Eidsvoll og Haneborg i henholdsvis [[Haneborg (Lørenskog)|Lørenskog]] i sørvest og [[Haneborg (Aurskog)|Aurskog]] i sør, regner han med Asgaut Steinnes som grensebefestninger for riket. Også Bårhaug henholdsvis i Nes ved veien østfra Odal og Solør og i Nannestad ved skogsveien nordfra Hadeland, tolker han som riksborger - ikke til forsvar av de enkelte bygdene men til riket som helhet. Sammen peker de mot et område med en grad av militær samordning som peker mot en konge og inn mot [[Raknehaugen]] i hjertet av Raumeriket.<ref>Holmsen 1961, s. 127-137.</ref> | ||
Historikeren Knut Dørum regner med at Romerike så sent som ved [[Harald Hardråde|Harald Hardrådes]] militære ekspedisjon i 1060-årene i lang tid hadde vært et selvstyrt område som ikke ville underordne seg et overregionalt herredømme.<ref>Dørum 1998, s. 78.</ref> | |||
Vikingtidens Raumarike omfattet angivelig dagens Romerike, Odalen og Solør. | |||
===Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling=== | |||
{{utdypende artikkel|Raumafylke}} | |||
''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullinshov]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier. | |||
===Raumarikisysla=== | |||
Inndelingen av landet i fast avgrensede [[Syssel|sysler]] regnes vanligvis som fullført mot slutten av 1200-tallet, etter at sysselmannsombudet var blitt introdusert som landsomfattende institusjon i andre halvdel av 1100-tallet. Med Snorre tidfestes gjennomføringen gjerne til [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] tid. Romerike omtales som eget syssel på 1300-tallet. Eget syssel var også Solør med deler av Østerdalen og Odalen. Navnet ''len'' opptrer nærmest som synonymt med ''sysle'' i lovgivningen fra [[Magnus Lagabøte|Magnus Lagabøtes]] tid, men sysselnavnet forbindes i første rekke med sentraladministrasjonens og kongedømmets inndeling av landet i territorialenheter for økonomiske, militære og rettslige formål, mens lens-navnet gir forestillinger om områdets økonomiske betydning både for konge og lensinnehaver. Sysselinndelingen brytes opp utover [[seinmiddelalderen]], med både oppsplitting av sysler og sammenslåing av flere sysler i større len, og i løpet av 1400-tallet taper syslene betydning som administrative områder for kongen og trer i skyggen for lensområdene.<ref>KLNM, bd. 17, s. 22f.</ref> | |||
For Raumarikisysla sin del kjennetegnes "den føydale utglidningen" ved at det går inn i [[Akershus len]]. Som vi skal se, ble administrasjonsområdet videreført som fogderi. Gjennom perioden blir sysla som regel omtalt under navnet Raumarike. | |||
===Romerike prosti=== | |||
===Romerike fogderi=== | |||
Det er Romerikes langvarige administrative funksjon som [[fogderi]] som i størst grad har påvirket vår tids forståelse av distriktets geografi. Fogderiet var i den tiden det ble holdt samlet, landets største administrasjonsområde målt etter folketall. Romerike var blant de første områdene som ble betegnet som er mer eller mindre fast fogderi. I tidligmoderne tid var Romerike inndelt i vekselvis ett til to fogderier: [[Øvre Romerikes fogderi]] bestående av Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes, og [[Nedre Romerikes fogderi]] bestående av Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt [[Enebakk kommune|Enebakk]] (i [[Follo]]). | |||
== Administrative inndelinger == | == Administrative inndelinger == | ||
| Linje 26: | Linje 47: | ||
* [[Østre Romerike prosti]]: Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Nes. | * [[Østre Romerike prosti]]: Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Nes. | ||
==Idrett== | |||
Kommunene som danner Romerike er også identisk med de som danner [[Akershus fotballkrets]]. | |||
[[Romerike friidrettskrets]] eksisterte fram til 1989 og hadde et omfang identisk med romerikskommunene bortsett fra Nittedal, som tilhørte [[Oslo friidrettskrets|Oslo]]. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Rolf Fladby]] | *[[Håkon Christie]] "Kirkebygging på Romerike i middelalderen", i ''Middelalderen på Romerike'', Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 122-28. | ||
*[[Birger Kirkeby]] | *[[Knut Dørum]] "Ryttergravene og rikssamlingen", i ''Middelalderen på Romerike'', Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 60-80. | ||
*[[Dagfinn Skre]] | *[[Rolf Fladby]], "Gerhard Schønings reise over Romerike 1775". [[Romerike Historielag]] Årbok IX 1975 side 14. | ||
*[[Andreas Holmsen]], ''Eidsvoll bygds historie'', bd 1, Oslo 1961. | |||
*[[Birger Kirkeby]], "Kilder til Romerikes historie i middelalderen". [[Romerike Historielag]] Årbok XIX 1998 side 8. | |||
*''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'' (KLNM), 22 bind 1956-1978. | |||
*[[Dagfinn Skre]], "Nye tanker om Romerikes jernalder", [[Romerike Historielag]] Årbok XIX 1998 side 51. | |||
*[[Eivind Vågslid]], "Raumarike og andre namn på Raum-", Romerike Historielag, Årbok IV 1961, s. 98-107. | |||
== | ==Se også== | ||
* [[TVRomerike]] | |||
* [[Romeriksbunader]] | |||
* [[Romerike Turdanslag]] | |||
* [[Romerike historielag]] | |||
{{portal|Romerike}} | |||
[[Kategori:Akershus fylke]] | [[Kategori:Akershus fylke]] | ||
[[Kategori:Romerike| ]] | [[Kategori:Romerike| ]] | ||
[[Kategori:Distrikt]] | |||