Skribenter
1 271
redigeringer
fogderiet
(utdypet Raumafylke) |
(fogderiet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Romerike]]''' (historisk ''Raumarike'', "Raumaríki", «raumarenes rike», av ''raumr'': «larm, dunder») er et [[Distrikter i Norge| | <onlyinclude>'''[[Romerike]]''' (historisk ''Raumarike'', "Raumaríki", «raumarenes rike», av ''raumr'': «larm, dunder») er et [[Distrikter i Norge|landskap]] i [[Akershus]] fylke på [[Østlandet]] som i dag regnes for å omfatte følgende 13 [[kommuner]], fordelt på Øvre Romerike ([[Nannestad kommune|Nannestad]], [[Hurdal kommune|Hurdal]], [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], [[Ullensaker kommune|Ullensaker]], [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]], [[Nes kommune (Akershus)|Nes]]) og Nedre Romerike ([[Rælingen kommune|Rælingen]], [[Nittedal kommune|Nittedal]], [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], [[Fet kommune|Fet]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]]). I tillegg har man tradisjonelt regnet med [[Nord-Odal kommune|Nord-]] og [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og de nordre delene ([[Flateby]] og [[Kirkebygda]]) av [[Enebakk kommune|Enebakk]] kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet [[Follo]]. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. <ref>[http://ssb.no/befolkning/statistikker/folkendrkv/kvartal/2013-11-21?fane=tabell&sort=nummer&tabell=149690 SSB] besøkt 29. januar 2014.</ref> og 3 805 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen [[Lillestrøm]].</onlyinclude> | ||
Marine avsetninger dominerer den relativt flate geografien til dette rikte [[jordbruk]]sområdet. Viktigste vannvei er [[Glomma]], som på Nedre Romerike renner ut i [[Øyeren]]. Viktigste bi-elver er [[Vorma]], [[Rømua]] og [[Nitelva]]. | |||
==''Raumaríki'' før rikssamlingen== | ==''Raumaríki'' før rikssamlingen== | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling== | ==Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling== | ||
{{utdypende artikkel|Raumafylke}} | {{utdypende artikkel|Raumafylke}} | ||
''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullensaker]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> | ''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullensaker]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da Raudeboka ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier. | ||
==Romerike i middelalderen== | ==landskapet Romerike i middelalderen== | ||
I diplomatariet blir ''Romerike'' brukt som som stedsangivelse tilbake til 1200-tallet. | |||
==Romerike prosti== | |||
==Romerike fogderi== | ==Romerike fogderi== | ||
Det er Romerikes langvarige administrative funksjon som [[fogderi]] som i størst grad har påvirket vår tids forståelse av distriktets geografi. Fogderiet var i den tiden det ble holdt samlet, landets største administrasjonsområde målt etter folketall. Romerike var blant de første områdene som ble betegnet som er mer eller mindre fast fogderi. I tidligmoderne tid var Romerike inndelt i vekselvis ett til to fogderier. | |||
Tidligere [[Fogderi|fogderier]]: | Tidligere [[Fogderi|fogderier]]: | ||
* [[Øvre Romerikes fogderi]]: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes. | * [[Øvre Romerikes fogderi]]: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes. | ||
* [[Nedre Romerikes fogderi]]: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt [[Enebakk kommune|Enebakk]] (i [[Follo]]). | * [[Nedre Romerikes fogderi]]: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt [[Enebakk kommune|Enebakk]] (i [[Follo]]). | ||
Fogder | |||
* [[ | |||
== Administrative inndelinger == | == Administrative inndelinger == | ||