Skribenter
1 271
redigeringer
(sysle) |
m (eldste tid) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
==''Raumaríki'' før rikssamlingen== | ==''Raumaríki'' før rikssamlingen== | ||
Navnet ''Raumaríki'', regnes for å være avledet av folkenavnet ''raumr'', 'de som bor ved ''Raumelfr'''. Kjernen i navnet er det av språkforskerne rekonstruere ''raumr'' i betydningen sterk lyd, 'larm, dunder'. Beslektet med ordet ''straum'' skal det bety dundrende strøm eller foss. ''Raumelfr'' var det gammelnorske navnet på det nedre løpet av Glomma i det minste opp til utløpet av Vorma, og regnes for å komme enten av et eldre ''Raumaelfr'', flertall av ''raumr'' 'den fossrike elva' eller av et eldre usammensatt elvenavn ''Raum'' 'den fossende elva'.<ref>Vågslid 1961, s. 99.</ref> | Navnet ''Raumaríki'', regnes for å være avledet av folkenavnet ''raumr'', 'de som bor ved ''Raumelfr'''. Kjernen i navnet er det av språkforskerne rekonstruere ''raumr'' i betydningen sterk lyd, 'larm, dunder'. Beslektet med ordet ''straum'' skal det bety dundrende strøm eller foss. ''Raumelfr'' var det gammelnorske navnet på det nedre løpet av Glomma i det minste opp til utløpet av Vorma, og regnes for å komme enten av et eldre ''Raumaelfr'', flertall av ''raumr'' 'den fossrike elva' eller av et eldre usammensatt elvenavn ''Raum'' 'den fossende elva'.<ref>Vågslid 1961, s. 99.</ref> | ||
Det eldste kjente skriftlige belegget for romerikingene er Jordanes goterhistorie fra år 551, som omtaler ''raumaricii'' blandt Skandinavias 28 stammer. | |||
Historikeren Knut Dørum regner med at Romerike så sent som ved [[Harald Hardråde|Harald Hardrådes]] militære ekspedisjon i 1060-årene i lang tid hadde vært et selvstyrt område som ikke ville underordne seg et overregionalt herredømme.<ref>Dørum 1998, s. 78.</ref> | |||
Vikingtidens Raumarike omfattet angivelig dagens Romerike, Odalen og Solør. | Vikingtidens Raumarike omfattet angivelig dagens Romerike, Odalen og Solør. | ||
Linje 10: | Linje 14: | ||
==Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling== | ==Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling== | ||
{{utdypende artikkel|Raumafylke}} | {{utdypende artikkel|Raumafylke}} | ||
''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke| | ''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullinshov]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier. | ||
==Raumarikisysla== | ==Raumarikisysla== | ||
Linje 46: | Linje 50: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Håkon Christie]] "Kirkebygging på Romerike i middelalderen", i ''Middelalderen på Romerike'', Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 122-28. | *[[Håkon Christie]] "Kirkebygging på Romerike i middelalderen", i ''Middelalderen på Romerike'', Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 122-28. | ||
*[[Knut Dørum]] "Ryttergravene og rikssamlingen", i ''Middelalderen på Romerike'', Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 60-80. | |||
*[[Rolf Fladby]], "Gerhard Schønings reise over Romerike 1775". [[Romerike Historielag]] Årbok IX 1975 side 14. | *[[Rolf Fladby]], "Gerhard Schønings reise over Romerike 1775". [[Romerike Historielag]] Årbok IX 1975 side 14. | ||
*[[Birger Kirkeby]], "Kilder til Romerikes historie i middelalderen". [[Romerike Historielag]] Årbok XIX 1998 side 8. | *[[Birger Kirkeby]], "Kilder til Romerikes historie i middelalderen". [[Romerike Historielag]] Årbok XIX 1998 side 8. |